Glad i en ikke helt troende mann

Hei. Jeg vil si det kort. Jeg er troende kvinne. Og har blitt glad i ikke helt troende mann, som jeg ville ønsket. Han er ikke som type menneske som vil vise seg frem. Motsatt. Mere lukket menneske som åpner seg dypt av og til. Jeg vil at han skal se Kristus, for Han elsket han høyt. Med tilgivelse og kjærlighet. Noen ganger jeg har lyst til å gi opp. Men når vi snakket sammen, jeg lyst til å bli videre og prøve å vise han at han er elsket som han er. Gjerne høre hva du tenker. Mvh. V.

SVAR:

Takk for at du viser tillit og ber om råd. Det er ikke lett å svare, når jeg ikke kjenner deg, heller ikke den mannen du er blitt glad i, og hans og din familiebakgrunn ellers. Fornavnet ditt kan tyde på at du har utenlandsk opprinnelse. Dette er likevel ikke så viktig.

Det viktigste er at du har opplevd fellesskapet med Kristus, og at du gjerne vil at andre skal møte ham og hans store kjærlighet. Og du er opptatt av at den mannen du skal leve livet ditt med, må se Jesus.

Dette er det aller viktigste i et forhold. Kan dere dele troen på Gud med hverandre?

Hvis dere gifter dere og får barn sammen, vil han da bli en god far for barna dine?

Du skriver at han er et lukket menneske. Hvorfor er han det? Er han bare sjenert? Har han tendenser til å være deprimert? Har han opplevd traumer og sterke ting som han ikke har bearbeidet, og som han bindes av?

Du sier at han ikke vil vise seg frem. Har han egentlig angst for å møte andre, eller være i rom med flere mennesker til stede?

Er du blitt kjent med hans familiebakgrunn? Hva slags forhold har han til far og mor? Hva sier han om dem? Har han søsken? Har du møtt noen av dem? Hva sier de om ham? Har han andre venner, som dere kan møte sammen? Hva slags forhold har han til vennene sine?

Jeg stiller flere spørsmål, ikke for at jeg trenger å få noe svar, men for at du kan tenke på spørsmålene og svarene selv: Du sier at han åpner seg dypt av og til. Hva snakker han om da? Er han opptatt av seg selv og sine egne problemer, eller har han dyp omtanke for deg eller for andre?

Du skriver at han trenger å høre at han er elsket som han er. Betyr det at han sliter med en følelse av å være mindre verdt? Hvorfor har han kommet til å tenke slik? Hvis han ikke egentlig er så glad i seg selv, tror du han da kan ha vansker med å være glad i andre?

Hvis han er mannen du skal dele livet med, bør han være en likeverdig partner med deg. Du må ikke bare være en terapeut eller sjelesørger for ham. Han må ikke bare bli en som du er glad i fordi han så villig tar imot hjelp fra deg. Dere må kunne gjensidig støtte og oppmuntre hverandre. Kan dere det?

Har dere felles interesser? Noen hobbyer sammen?

Har du selv fått utdannelse og jobb? Har han fått seg det? Eller vil han være avhengig av din støtte også økonomisk?

Disse spørsmålene kan kanskje hjelpe deg til å se realistisk på forholdet. Du bør tenke nøkternt og langsiktig. Han har kommet inn i livet ditt. Er det klokt at han får en stor plass også i årene som kommer? Kan dere sammen stifte en god og trygg og åpen familie?

Du må gjerne snakke med en sjelesørger, en klok kristen, som kan hjelpe deg til å tenke rett. Må Gud velsigne deg!

OPKL363

 

Powered by Cornerstone