Da Gud åpnet vei gjennom havet
Og de sa til Moses: ... Hvorfor har du gjort dette mot oss og ført oss ut av Egypt? ... Det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Da sa Moses til folket: Frykt ikke! Stå fast! Se Herrens frelse, som han vil sende dere i dag! ... Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.
Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre! Og du, løft nå din stav og rekk din hånd ut over havet, og du skal kløve det så Israels barn kan gå midt gjennom havet på tørre bunnen.
2 Mos 14,10–16
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Da Gud åpnet vei gjennom havet
Når Guds barn har gitt seg på vandring mot det lovende landet, vil de merke mange og sammensatte følelser. Når alt spisser seg til, kan de kjenne stor redsel, rope til Gud om hjelp, og samtidig knurre mot det åndelige lederskapet de har fått. «Var det ikke bedre om vi ble hvor vi var?»
Igjen og igjen må vi lære: Det er ingen farbar vei tilbake. Gud er vår redning.
Vi trenger ikke være redde. Vi kan trygt stole på Herren og hans løfter. Han skal kjempe for oss, og vi skal være stille.
Moses adlød Guds befaling og rakte ut staven. Mens folket var trengt opp i et hjørne, åpnet Gud vei.
«Når du går gjennom vann, er jeg med deg,» sier Gud til barna sine også i dag ...
