Bare én røst som trøster
Han går foran og lokker dyra etter seg med sitt spesielle dyrespråk. Dermed oppstår et personlig forhold mellom sau og gjeter.
- Hender det aldri at en sau følger etter en fremmed? spurte en turist.
- Nei, bare hvis en sau er syk, da kan det hende den vil følge en annen enn meg, svarte gjeteren.
Det er denne virkelighet Jesus henter bildet sitt fra når han sier: "Fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst. Men en fremmed vil de ikke følge."
Ordet kaster lys inn i våre liv og reiser spørsmål: Kjenner jeg Jesu stemme rent personlig? Følger jeg virkelig Jesus? Er det så opplagt at jeg ikke dilter etter andre lokketoner enn Jesu hyrderøst?
Det samlede vitnesbyrd i Bibelen peker bare én vei: Til Bibelen selv. Der kan vi høre Hyrderøsten. Bare der taler Gud gjennom sin Sønn og sine åpenbaringsvitner. Bare der kan jeg finne veiledning for hvordan jeg skal leve, hva jeg skal tro på, hva som er sant og galt.
Luther definerer den egentlige kirke som "de får som hører den sanne hyrdes røst".
Ja, der vil jeg høre hjemme. Tryggere sted kan ingen være. Som et lite lam i flokken hans vet jeg ikke hvor jeg blir ledet. Men jeg kjenner og elsker Den gode Hyrden, som leder meg.
Derfor vil jeg be og bekjenne sammen med Guds folk over hele jorden:
Mellom alle verdens røster
Bare din er den som trøster,
Led oss i ditt hyrdespor!
Joh 10:4-5
