Itte håkke tel å ha el' å ji bort
Jesus måtte ha interesse av å se hva folk gjør med penger, og hva penger gjør med folk. En dag studerte han dem som la mynter i den tids frelsesarmé-gryte: tempelkisten.
Ordknapp satt han der og tenkte. Disiplene kunne for sin del ikke la være å legge merke til at mange rike ga mye. Men plutselig overrasket Mesteren med å se en mester i henne som ga to skjerver - ett øre.
Om en slik sum ville en hurdøling ha sagt: "Detta er itte håkke tel å ha el' å ji bort".
Men Jesus sa:
"Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre... hun gav av sin fattigdom alt det hun eide."
Dermed snur Jesus alt på hodet. Enken som ga minst, ga mest. Én øre var store penger for enken, dermed også for Jesus. Han avleste en høy temperatur på givergledens termometer. Det varme hjertet viste seg ikke i hva hun sa eller ga, men i hva hun ofret.
Et gammelt vers opplyser:
Naar nogen Gave gir,
man Viljen agte skulde,
den Haand som aabnes let,
er bedre end den fulde.
For Gud er sinnelaget mer sentralt enn summen. Så kan vi spekulere en stund på dette:
- Ha eller gi bort, Herr Hund?
Mark 12:43-44
