Må jeg stadig kjempe og falle?

Jeg ser synd i mitt liv. Ser at jeg faller på nytt og på nytt. Ser at det ikke er håp for meg. Men jeg vet at Jesus har gjort opp for meg. – Hva med synden?

Akseptere at den alltid kommer til å være der? Skal jeg fortsette å kjempe og falle? (Jente, ca. 18 år).

SVAR: Det som du skriver, forteller at du er på rett vei til å få en dyp forståelse av det å være en kristen. Det innebærer at vi er samtidig rettferdiggjorte og syndere. Sett fra himmelen er vi syndere. Men sett fra himmelen er den som tror, også renset og ren på grunn av Jesu frelsesverk. Så det stemmer med kristen lære, slik vi får den fremstilt for eksempel i Romerbrevet, de åtte første kapitlene.

Men jeg stiller et spørsmålstegn ved setningen «ser at det ikke er håp for meg». Jo, det er masse håp for deg. For du har livet ditt i Kristus som bror, Gud som far og Ånden som veileder gjennom livet. Da har du et evig håp. Det må du stadig fokusere på, og i troslivet ditt har du grunn til å ha en optimistisk og glad grunnstemning.

Vi må akseptere at vi trenger å leve i en daglig omvendelse. Men alt blir mye lettere hvis du er opptatt av Jesus mer enn av din ufullkommenhet.

Jeg har tatt opp denne problemstillingen i et par program i serien Opplæring. Du kan lese teksten eller lytte til undervisningen ved å trykke på blå skrift. I OPL022 viser jeg til grunnlaget for frelsen under overskriften Du kan bli trygg i din tro. Om dette med stadig å kjempe og falle har jeg sagt noe under temaet OPL001: Jeg syndet igjen …

Må Herren gi deg et frimodig og glad kristenliv!

OPKL023

Powered by Cornerstone