Sjølforakt og fred

Asbjørn! Jeg las nå stykket om saligprisningene (De store kontrastene i livet, Opplæring 084). Fant ut at så sykelig selvopptatt, innkrøkt i meg selv og såkalt narsissistisk som jeg er – kan ikke jeg være salig.

For den salige elsker å gjøre rettferdighet og han har evne til å se utover seg selv, til andre. Kan mennesker preget av sjølforakt og dermed egoistisk preget være salige?

Jeg lurer også på følgende. Er det med salighet en tilstand eller en følelse? Mer det første kanskje – siden da jeg gikk på ungdomskolen og ble kalt bedehusjævel i et barndomsmiljø preget av sterke fronter mellom bedehusfolket og "de andre", ja så følte jeg ikke meg direkte lykkelig!

SVAR:

Kjære venn, Takk for at du er så ærlig med deg selv. Samtidig må jeg svare at du ser for mørkt på det hele. For, som du vet, det er radikalt forskjellig hva vi er i oss selv, og hva vi er i Kristus. Himmelen vet at vi er syndere, og som du sier, sykelig selvopptatt, innkrøkt i oss selv, og så videre. Men det var slike syndere Jesus kom til verden for å dø for og oppreise til et nytt liv.

Jeg tror faktisk at mennesker preget av sjølforakt og egoisme kan være salige. Når du tar imot frelsen, for første gang, og for tusende gang, så blir Jesu verk regnet deg til gode.

Jeg siterer fra Sal 103,10-14: «Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger. For så høy som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss. Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.» Ja, han vet at vi er pjuskete som støv.

Du snakker om tilstand og følelse. Da vil jeg knytte til ordet fred. Bibelen sier: «Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus» (Rom 5,1). Dette ordet «fred med Gud» presenterer freden som en tilstand, et faktum, som ikke endres av våre skiftende følelser. Men så skriver Paulus i Fil 4,7 om at «Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus». Her er omtalt freden som en følelse. Den skal gjøre noe godt for hjertelivet og tankene våre. Denne Guds fred er god å ha.

Men om freden i hjertet skifter, så har vi likevel fred med Gud som et fast anker gjennom alle følelser.

Jeg ber for deg at Herren må gi deg all nåde og trøst, og bevare deg fra alt ondt. Hilsen Asbjørn

OPKL035

Powered by Cornerstone