Abort og skyldfølelse

Kjære webpastor, jeg kan ikke huske om du har sagt noe som handler om abort i dine oppmuntringer. Jeg har en venninne som har tatt abort, og det ser ut til at det ikke er godt for henne å tenke på det.

Jeg har lest eller hørt et sted om en slags «dåp» for den lille, og at da kan foreldrene ha en visshet om at barnet er hos Far i himmelen. Er det noe vi kan gjøre for at vi kan hjelpe min venninne til å bli fri for skyld? (Kvinne i sør)

SVAR:

Det er veldig mange kvinner som har tatt abort. Det er ikke populært å snakke om det, men enkelte forskere mener at tusener sliter med psykiske ettervirkninger. De tenker stadig: «Så gammelt kunne dette barnet vært nå …» osv. Det er klart det gjør noe med samvittigheten når en har tatt livet av et uskyldig ufødt barn som kunne ha en fremtid for seg.

Allerede på Bibelens tid diskuterte de om en kunne foreta en dåp på vegne av de avdøde. Noen gjorde det også. Men det sa apostelen Paulus nei til. «De som lar seg døpe for de døde – hvorfor gjør de det?» spør han (1. Kor 15,29). Han går ikke nærmere inn på diskusjonen, men understreker at det er mye bedre å tro på oppstandelsen fra de døde. Når vi tar imot Jesus som Frelser, skal også våre kropper stå opp igjen til et nytt liv, akkurat som Jesus sto opp.

Vi vet ikke hva som skjer med ufødte barn og spedbarn som dør. Men de kan umulig ha rukket å stenge Gud ute, han som har skapt dem. Så vi må stole på at de er i vår himmelske Fars gode favn. 

Om barn som går bort, har jeg en betraktning: Hyrden tar med lammet OPM625.

På slutten der minner jeg om at kong David regnet med at det lille barnet han hadde mistet, fikk gå hjem til Gud. Det første guttebarnet Batseba fikk, døde som kjent etter kort tid. David fastet og ba om at det ikke måtte dø. Men da livet tok slutt, vasket David seg og tilba Gud. Da folk undret seg over denne forandringen hos ham, svarte han: «Nå som han er død, hvorfor skulle jeg nå faste? Kan jeg hente ham tilbake igjen? Jeg går til ham, men han vender ikke tilbake til meg.» (2. Sam 12,23).

Det siste er verdt å merke seg. Barnet kan ikke komme tilbake til oss, men vi kan komme til det. Hvordan? Ved å stille oss slik til frelsen fra Jesus at vi også kommer til himmelen.

Venninnen din trenger trøsteord. Kanskje er du den rette til å gi det til henne. Du kan snakke om Jesus, som du har lært å kjenne, og som tilgir dem som kommer til ham og ber om tilgivelse. Å ta livet av et lite menneske er en stor synd. Men Jesus døde på korset og sonte for selv de største av alle synder. Han er villig til å tilgi dem som angrer og ber om tilgivelse.

Kanskje du kan få henne til å snakke med en pastor eller sjelesørger om det som tynger? Om dere ikke akkurat døper det avdøde barnet, kan dere kanskje lage en seremoni der dere sammen ber om tilgivelse og overlater barnet i Fars hender. 

Venninnen din kan synes det er vanskelig å bli en kristen og legge om til en ny livsstil. Vi mennesker kan lage mange slags hindringer. Men det viktigste er å tro på Jesus og bekjenne seg til navnet hans, så blir en frelst. «For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst» (Rom 10,9). Så får alt det andre komme etterpå.

Jeg ber om at venninnen din kan få fred hos Jesus, og kanskje du kan bli et redskap til at hun blir hjulpet. Da er det mulig at hun en gang – med glede og uten skyldfølelse – kan få møte barnet sitt igjen.

OPKL084

Powered by Cornerstone