Kristne og homofile

Eg lurer litt på kva du tenkjer om korleis kristne skal forhalde seg til homofile og homofili i samfunnet (i samanheng med ekteskapslov og mildt aggressive / hatefulle utfall frå KRF-folket). (Skuleelev)

 SVAR:

Kristne skal være positive til alle mennesker, også til dem som offentlig markerer seg som homofile. Om homofili som fenomen må det ellers være mulig å forholde seg nyansert. 

Dette lyder enkelt, men saken er blitt en av de mest brennbare i vår tid. Media fremstiller denne og andre temaer ensidig, slik at du har fått inntrykk av at til og med kristne politikere opptrer aggressivt og hatefullt. 

En kristen har ikke lov til å opptre aggressivt og hatefullt. Det er i strid med Jesu ord om at vi skal elske vår neste som oss selv. Jeg sier ikke at kristne er fullkomne. Men det er blitt en del av bildet at nyanseringene er borte, og sterke følelser gjør seg gjeldende. Media tar for tiden stort sett parti for den ene parten i debatten. 

Kristne vil gjerne følge Guds åpenbaring i Bibelen. Der ventes at mann og kvinne gifter seg og får barn. Noen lever enslig og har rett til det. For alle gjelder det sjette bud, som sier at vi skal ikke bryte ekteskapet. Det innebærer at vi ikke bryter oss inn i ekteskapet før vi er der, ikke bryter ut av ekteskapet, og ikke bryter oss inn i en annens ekteskap. Ikke alle makter å leve etter dette, men slik har Gud ønsket det fra begynnelsen av. Budene forutsetter da at mange enslige ikke lever seksuelt. Det er blitt en fremmed tanke i vår tid. Men slik har Gud lagt opp til det for å bevare gode ordninger. At mennesker lever sammen med en av samme kjønn, er kjent i Bibelen, men der blir det ikke godtatt. 

Kristne kan ikke forlange at ikke-troende mennesker følger Guds bud. Det blir galt om Guds lover med tvang gjøres til samfunnets lover. 

Det er likevel interessant at i hovedsak har ordningen med et stabilt forhold mellom mor-far-barn vært en norm i de aller fleste kulturer og religioner, gjennom det meste av historien. Men i løpet av en generasjon eller to har det skjedd en revolusjon på dette området, særlig i noen vestlige land. 

Som kristne tror vi at Guds ordninger er de beste for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt. I et folkestyre må vi ha lov å mene det og stemme for det. Ingen kan vel nektes å hevde at homoseksuell atferd ikke er naturlig og ikke er til det gode? Slike utsagn blir nå av noen fordømt som hatefulle og krenkende. Men hvor er det da blitt av toleransen for annerledes tenkende? En dag kan det bli ulovlig å sitere fra Bibelen. 

Ingen kristne vil med tvang innføre det som en mener er rett. Og vi må ikke legge opp til å være usaklige mot annerledes tenkende. Et demokratisk samfunn skal lage lover som gjelder for alle. Den nye ekteskapsloven fra 2008 har som hovedmål å likestille homofile med heterofile par. At loven ble kjørt gjennom uten skikkelig utredning, mener mange er et tap for demokratiet. Underveis måtte en forandre mange lover og gjøre unntak fra FNs barnekonvensjon. Forholdet til barn og deres rettigheter vil mange mene er blitt komplisert etter den nye loven. Jeg skal ikke gå i detaljer, men viser til nettstedet www.morfarbarn.no 

De homofile er en sammensatt gruppe. Noen av dem sier de har en medfødt legning. Andre nekter for dette for sin del og vil leve med både kvinner og menn. Noen vil søke et stabilt forhold, andre vil leve med flere. Noen er trygge i sitt syn og sin livsstil, andre er utrygge og føler annerledes tenkende som provoserende. Kravet om aksept er så sterkt at kristne som tenker som Bibelen og den kristne kirke alltid har tenkt, nå er under et sterkt press. 

Det kan sies mye mer. Selv ønsker jeg å møte alle mennesker med åpenhet og tillit – uansett meninger. Sann toleranse innebærer å kunne ha respekt for dem man er uenig med. 

OPKL090

Powered by Cornerstone