Misjon i Israel
Den var vel aktiv før, og jeg vet ikke om den pågår enda.
Mitt spørsmål er: Hvorfor var/er det så viktig å drive misjon i Israel, etter som både de og vi ber til den samme Gud? I følge oss kristne er jo Jesus den samme person som Det gamle testamentets Gud, som er Israels gud. Selv om den Mosaiske lære ikke aksepterer Jesus som Mesias, spiller jo dette ingen rolle da Jesus jo er den samme person som Iraels Gud. Er det mulig å få en forklaring på dette. Jeg vil gjerne forstå dette bedre. (Frans D).
SVAR:
Da Jesus ga misjonsbefalingen om å gå ut i all verden og forkynne evangeliet, mente han at vi skulle søke å vinne disipler fra alle folkeslag (Matt 28,18-20).
Da apostlene dro ut, skulle de forkynne i Jesu navn «omvendelse og syndenes forlatelse … for alle folkeslag, fra Jerusalem av» (Luk 24,47). De skulle altså begynne i jødenes hovedstad.
Om sin tjeneste som apostel skrev Paulus i Romerbrevet: «For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker» (Rom 1,16). Med andre ord: Jødene må få høre evangeliet først.
Med dette var det ingen forakt hos Paulus for sitt eget folk. Hele avsnittet Romerbrevet, kapittel 9 til 11 vitner om en brennende kjærlighet til Israels folk. «Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst» (Rom 10,1). Det beste som kan skje dem, er at de tar imot evangeliet om Jesus.
Det skal da også skje en dag. Paulus viser til profeten Hosea og sier: «Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede» (Rom 9,25).
Når skal det skje? Vi vet ikke når, men når det skjer, skal det skje hurtig. Paulus sier: «For sitt ord skal Herren sette i verk og hastig fullføre på jorden» (Rom 9,28).
Jesus er den beste av alle jøder. En dag skal hvert kne bøye seg for ham og bekjenne ham som Herre.
OPKL094
