Leve opp til det

Troen skal ikke være lovisk, det er ikke våre gjerninger som skaper frelsen. Men vil mennesker som bekjenner seg til den kristne tro, og som ikke «lever opp til det», dvs. ikke går i Jesu fotspor, nå Paradis? (Gunhild, 19)

Et spørsmål i samme gate kommer fra John Fredrik (19): Kan du si litt om balansen mellom lov og nåde, eller gjerninger og nåde? Veldig vanskelig balanse.

SVAR: 

Det er slik at hele livet som kristen består i å leve rett i spenningen mellom loven og evangeliet. 

Guds ord taler til oss på to måter. Lovens ord sier hva vi skal gjøre. Dette ordet dømmer oss, setter oss på plass, stikker i samvittigheten og gjør oss ydmyke. 

Evangeliets ord er det budskapet som taler om Guds tilgivelse, frelse, barmhjertighet og nåde. 

En kristen skal la evangeliets ord herske i samvittigheten. Når vi mister motet på grunn av syndene våre, skal vi ta til oss ordet om at Herren ikke støter bort dem som kommer til ham med nederlagene sine. 

Men vi har en ond natur, den som Bibelen kaller kjødet. Denne naturen skal ikke få høre evangeliet, med andre ord føle en slags tillatelse til å synde. «Nå synder jeg bevisst, for jeg får jo tilgivelse likevel.» Det blir «å synde på nåden.» 

Bibelen kommer inn på disse spørsmålene i mange sammenhenger. Jeg siterer fra Paulus: «Hva skal vi da si? Skal vi bli ved i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?» (Rom 6,1–3). 

Dåpen er en læremester i dette at vi skal drukne eller døde vårt onde kjød. Så loven må vi ta på alvor. Men det er ikke oppfyllelsen av loven som gjør oss til Guds barn. Det blir vi og er vi bare av nåde. 

Du, Gunhild, spør om mennesker som ikke klarer å leve opp til det, vil nå Paradis. 

Til det kan jeg svare: De som kommer til Paradis, er utelukkende mennesker som ikke klarte å leve opp til det. Alle sammen var avhengige av Guds nåde og tilgivelse hver dag. Så om du stadig faller, må du si: Budene fra Gud skal ramme den onde livsførselen min. Men når du stadig lever i et kampforhold til synden, bekjenner den for Jesus som synd, og ber om tilgivelse, så ønsker Jesus deg velkommen inn i Paradis likevel. For Jesus har sonet for syndene. 

Da håper jeg også du, John Fredrik, har fått litt mer klarhet gjennom det jeg har skrevet her. Lykke til med å leve som en kristen i hverdagen!
 
OPKL097

Powered by Cornerstone