Hvorfor spise svinekjøtt?

Hei! Det står flere steder i bibelen at vi ikke skal spise svin. Hvorfor spises det da? Hverken jøder eller muslimer spiser svin, så det er da litt rart, syns jeg. Hilsen Mari.

SVAR:

Moseloven gjaldt for det gamle Israel som folk. De var utvalgt til å leve annerledes enn andre nasjoner, de skulle dyrke Gud Herren og bare ham. De lovene som gjaldt dagliglivet, finner du særlig i 3. Mosebok. Mange av de praktiske forskriftene har tydelig et preg av undervisning, de skulle peke på noe åndelig. Slik med forskriftene om mat. Blandingsformer av dyr og fisk, krypdyr og insekter var ikke tillatt, for blant annet å vise til renhet – en kan ikke dyrke både Gud og avguder. 

I 3. Mos kapittel 11 kan du se noe om dette. En brukte den tids inndelinger i dyreriket før moderne vitenskap stilte opp andre kategorier. En hovedsak var at en skulle spise kjøtt av planteetende (drøvtyggende) dyr, og ikke kjøttetende dyr (rovdyr). I dette bildet var grisen en blandingsform, fordi den er altetende. 

Et sidehensyn var antakelig at grisen ble mye knyttet til avgudsdyrkelse i kulturene omkring Israel. Dessuten var dårlig kokt svinekjøtt bærer av den farlige sykdommen trikinose. Hvis griser spiser mye søppel, har giftstoffer lett for å lagre seg i fettet. 

Kristendommen kom med en frigjøring i forhold til de strenge renhetsforskriftene i Det gamle testamente. Peter fikk en åpenbaring om dette. Han ble sulten og fikk servert for seg «alle slags firføtte dyr og jordens kryp og himmelens fugler». Peter sa: «Aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent.» Da svarte Gud gjennom engelen sin: «Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent.» (Apg 10,10–15). 

Bibelen sier om «reglene om mat og drikke og om alle slags renselser» at de er «bare ytre forskrifter. De skulle gjelde fram til tiden da den rette ordningen ble innført» (Heb 9,10). Her siktes mot tiden etter at Jesus er kommet. 

Til en diskusjon om spiseseddelen for de troende skrev Paulus: «Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker. Én har en tro som tillater ham å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker. Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. Gud har jo tatt imot ham.» (Rom 14,1-3) 

Svært så klart er dette ordet: «Alt kjøtt som selges på torget, kan dere spise med god samvittighet uten å spørre hva det er. For jorden og alt som fyller den, hører Herren til.» (1. Kor 10,25-26). 

Paulus skriver at antallet menneskelagde forbud vil øke i den siste tid. «Disse folk … krever avhold fra mat, den som Gud har skapt for at de som tror og kjenner sannheten, skal ta imot den med takk. Alt det Gud har skapt, er godt, og ikke noe skal forkastes når det mottas med takk. For det helliges ved Guds ord og bønn» (1. Tim 4,3-4). 

Jødedommen og islam er religioner med et lovisk preg, der en legger vekt på at et rent og strengt liv legger et grunnlag for at en kan fortjene å få frelsen. Også adventistene legger stor vekt på spiseregler. Evangelisk tro bygger på evangeliet og nåden, at en får frelse uten å vise til gjerninger. Kristus har gjort oss fullstendig rettferdige for Gud. 

Derfor skal vi slippe å gjøre det til et spørsmål om religion hva vi spiser. Bibelen sier: «La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke …» (Kol 2,16). Vi kan fritt spise reker og krabber, blodpudding, struts og svin. At noe mat og visse former for fett er sunnere enn andre, må vi gjerne ta hensyn til. Vi trenger vitaminer, mineraler, sporstoffer og antioksidanter. Enkelte er vegetarianere og holder seg unna alt kjøtt, og det er greit nok. Men samvittigheten må ikke bli bundet på områder der Gud har gitt oss frihet.

OPKL114
 

Powered by Cornerstone