Spørsmål om tilgivelsen
I en andakt skrev du om det vonde i fortiden: «Prøv på nytt å laste det over på Herren.» Hva betyr det?
Videre: Hva er forskjellen på nag og bitterhet? (RS)
SVAR:
Ordet du siterer fra Salme 130, sier dype ting om forholdet vårt til Gud. Han som skrev dette, hadde stor respekt for Herren. Uten tilgivelse kan ingen være god nok og ren nok til å stå med sin egen verdighet innfor Guds åsyn. Det er brukt to forskjellige ord i grunnteksten for Herre. Da ligger det under at forfatteren har krenket den trofaste Gud som har gitt sin pakt. Vil da den store, allmektige Gud, som vet alt og husker på alt, virkelig kunne godta et menneske? Det er med denne dybden av åndelig innsikt Herren vil ha oss. Da kan det gå opp for oss, det som Ordet forkynner i vers 4: «Men hos deg er tilgivelsen, for at vi skal frykte deg.» Ser vi hvor lite selvsagt det er at vi kan bli stående for Guds dom, da får vi frykt for Herren. Nåden fra Gud skaper den rette frykten for Herren. Vi får en frykt som ikke er preget av skrekk og fortvilelse, men en frykt som et godt barn har for at det skal miste en kjærlig far og mor.
Når vi snakker om å «laste over på Herren» det som tynger oss, bruker vi ikke en bibelsk uttrykksmåte. Bibelen snakker heller om å «legge» eller «kaste» eller «velte» over på Gud bekymringer og onde minner. Det innebærer det samme. Jeg sier til Gud: «Dette plager meg, dette ødelegger frimodigheten min og trykker meg ned. Kan du overta byrden og gi meg fred?» Samvittigheten kan være øm, og bekymringene kan forfølge oss. Da ber vi til Herren: «Ta deg av dette, du!»
Så spør du til slutt om hva som er forskjellen på bitterhet og nag. Jeg vet ikke om jeg kan gi noe godt svar. Ordet nag er lite brukt i dag. Det retter seg kanskje mot en annen, mens bitterhet kan vende seg mer innover. I begge tilfeller dreier det seg om en slags sykdom i sjelen. Jeg har det ikke godt. Og i tankene har jeg lett for å kaste skyld på noe eller noen. «Hadde det ikke vært for …» sier jeg, og så er jeg bitter. Også i forhold til nag og bitterhet trenger vi hjelp fra Herren, fra god forkynnelse og sjelesorg. Det går an å bli fri. Jesus kan gjøre oss virkelig fri.
OPKL150