Hva er egentlig banning?
SVAR:
Å vise fingeren er å rette høyre langfinger i været, mens resten av hånden er knyttet. Skikken er antakelig flere tusen år gammel, for den er omtalt i skrifter fra oldtiden. Tegnet uttrykker forakt eller spott, og det passer seg ikke for en kristen å bruke det. For Bibelen sier: «La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap» (Efeserne 4,31).
Bibelen skjelner mellom det som sømmer seg (god skikk og bruk) og det som er synd i forhold til budene. Visse ting er upassende i den kulturen jeg lever i, men er ikke nødvendigvis synd mot Gud. Det passer seg ikke for voksne å spise snørr eller gå med bar overkropp i begravelse. Både kristne og ikkekristne kan tenke likt om slike ting.
Når det gjelder banning, er det forbudt i det andre budet, som lyder slik: «Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.» (2. Mos 20,7) Ifølge bibelsk tankegang er navnet knyttet sammen med personen. Å misbruke Guds navn er derfor å misbruke Gud og spotte ham.
Luther forklarte det andre budet på denne måten i den lille katekismen: «Vi skal frykte og elske Gud, ikke banne ved Hans hellige navn, ikke sverge, gjøre trolldom, lyve og bedra, men i all vår nød og motgang påkalle Guds hellige navn, be, love og takke.»
Mange diskuterer ord og uttrykk og spør: Er det banning å si … Noe som oppfattes som stygt i én dialekt, kan være ålreit i en annen.
For en ungdom som vil være en kristen, er det ikke noe ideal å bevege seg i grenseland når det gjelder dette. Er du i tvil om et ord passer seg, om det er vulgært eller rett og slett banning, kan du la være å bruke det. Luther peker på at vi skal bruke ordene på en positiv og oppmuntrende måte. Det kan vi øve oss opp til i hverdagen. Kanskje lage nye, positive ord? Bibelen sier: «La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!» (1. Tim 4,12).
OPKL163
