Spiseforstyrrelser – er det synd?

 SVAR:

 Jeg synes det er vanskelig å plassere dette problemet langs linjen synd – ikke synd. Du sliter med selvbildet, skriver du. Det må være noe med «bagasjen» din som gjør det vanskelig å ha et naturlig forhold til hvem du er og hvordan du fremtrer.

Jeg tror du trenger hjelp og terapi fra en kyndig og omsorgsfull person. Sammen kan dere snakke om det som har formet deg. Kanskje du kan få et gjennomtenkt forhold, der du får satt ord på hva forskjellige opplevelser og relasjoner har gjort med deg. En idé er å ta det opp med helsesøster eller rådgiver på skolen og få greie på hvor du kan få hjelp.

Min oppgave er å veilede ut fra Bibelen. Etter at Jesus kom, er disiplene hans frigjort fra gamle matforskrifter. Paulus skrev som en veiledning til de troende om noen som la ned forbud mot visse typer mat. De underviste feil, sier apostelen, for «Gud har skapt den [maten] til å bli tatt imot med takk av dem som tror og har lært sannheten å kjenne. For alt det Gud har skapt, er godt, og ikke noe er å forkaste når det mottas med takk, for det blir helliget ved Guds ord og bønn.» (1Tim 4,3-5) Kanskje du har en følelse av å miste kontrollen. Når du innvier også det å spise til Gud, kan han sette deg i frihet.

David sa til Gud da han tenkte på seg selv, med sjel og kropp og allting: «Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel.» (Sal 139,14) Han takket og lovpriste Gud for det underet som kroppen er. Du trenger ikke ligne på andre enn deg selv. Gud har laget deg «på forferdelig underfullt vis». Det er nesten skremmende hvor fantastisk Gud har konstruert deg. Får du hjelp til å tenke på deg selv på den måten, kan du også få oppleve glede og trygghet.

Kampen mot spiseforstyrrelsen foregår i tankene og holdningene dine. Der kan du få hjelp av både mennesker og Gud.

 OPKL170