Avduking av informasjonstavla

        I Bibelen kan vi lese om akkurat dette på det åndelige planet. Når det gjelder de dypeste spørsmålene i tilværelsen, har mye vært skjult. Ja, vi føler det som et mysterium, en hemmelighet. Fremdeles er det mye vi er uvitende om. Men en hovedsak i Bibelen er at Gud har åpenbart det som er viktig å vite.

        Slik står det i Titus 2,11: «For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker.»

        Her må vi stanse opp litt for hvert eneste viktig ord i denne setningen. Det første er Guds nåde. Hva er det? Ordet betyr egentlig velvilje, vennlighet, mildhet, gavmildhet, med et imøtekommende smil.

        Er dette det første du tenker på når du tenker på Gud? Kanskje ikke. Det kan hende du har fått et bilde av Gud som den strenge og avvisende. Men det er feil. Nå er teppet dratt til side: Gud er nåde, han har nåde å gi.

        Nåden er åpenbart, sier ordet. Hvordan? Gud har vist fram seg selv og sine egenskaper da han sendte Jesus til verden. Tre vers senere står hva det er blitt åpenbart at Jesus gjorde for å vise fram Gud: «Han … ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all lovløshet» (Tit 2,14). Lovløshet er et annet ord for synd, krenkelser, brudd med Guds vilje. Vi gjør slikt selv stadig vekk, og vi opplever følgene av at mange bryter Guds lover omkring oss. Dette har Guds nåde løst oss ut fra. Vi har ikke lenger en mappe i det himmelske politiarkivet. Jesus har tatt på seg straffen for alle syndene våre. Menneskers ondskap kan egentlig ikke ramme oss. For mobbing og lumpenhet, slag og spark og nederlag blir til ingenting i forhold til det nye livet vi har fått av Jesus.

        Det er dette som innebærer frelse. Frelse betyr befrielse eller berging. Og denne redningen er gitt til alle mennesker. Det kan vi lese i den informasjonstavla som Gud har avslørt, Bibelen. «For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker,» leste vi.

        Står det virkelig «for alle mennesker»? Ja, det gjør det. Det ligger åpent i dagen. Men mange er ikke blitt ført fram til informasjonstavla ennå. Og noen har ikke tatt av seg de mørke solbrillene eller tatt på seg de gode lesebrillene så de får med seg det som står skrevet.

        Mange mennesker går dessverre gjennom livet som om de bærer skylapper eller går i søvne. De har alltids åpne øyne, men fatter ikke det de ser. De har åpne ører, men får ikke med seg det som sies.

        Bibelen sier at Den Hellige Ånd må gjøre et eller annet med hjertene hos folk, så det som er åpenbart, går inn. Det er med andre ord et samspill mellom flere i det som Paulus skriver om til Titus.

        Gud har satt opp informasjonstavla og avslørt den. Vårt kall er å lede folk dit at de kan høre og lese åpenbaringen. Så vil Den Hellige Ånd forklare og skape aha-opplevelser for dem om er klar for det.

        En jødisk lærer, som kalles rabbiner, ble spurt av en elev om hva det betydde, det som står i 5. Mosebok 6,6: «Og disse ord som jeg byder deg i dag, skal du legge på ditt hjerte.» Hvorfor er det sagt på den måten? Legge ordene på hjertet? Rabbineren svarte at mennesket har ikke kraft til å legge Guds lære direkte på hjertet. «Alt vi kan gjøre, er å legge den på overflaten av hjertet, slik at når hjertet går i stykker, så faller ordene inn.»

Det er noe merkelig her. Når vi er åpne for informasjonen, når vi ønsker å få del i åpenbaringen, da finner den veier inn i sjelen vår. Ordene faller inn. Så sier folk: Tenk noe så stort! Så trist at jeg ikke har skjønt dette før! For en glede å høre at Gud har gitt meg frelse ved Jesus!

        Noen mennesker er heldigvis på leting etter Gud. De vil ha svar på de store gåtene i universet. Men vi finner ikke ut av sannhetene om Gud bare ved å tenke, studere og overveie. En intellektuell innsats kan tvert imot bli en hindring. Jesus sier at det er best for oss å bli som barn. Barnet tar imot det som er godt, uten å forstå. Gud har ikke gjort det vanskelig. Han har kommet med en detaljert egenpresentasjon, om vi ikke er for stolte til å ta imot den.

        Kan vi gjøre noe mer for å føre mennesker frem til informasjonstavla? Det er et stort og viktig spørsmål for oss som har lest tavla og tatt til oss informasjonen. Mange har lukkede ører og øyne. Derfor må vi be Guds Ånd åpne for lyset og sannheten. Han kan lage åpninger i hjertet så det gode faller inn.

        Jeg leste et lite stykke av et kristent ektepar. Kona skrev: «Hver høst ser jeg fram til lydene av villgjessene, som bringer bud om at høsten er kommet. Når jeg hører den svake, spesielle lyden enda en gang, hopper jeg opp, roper på mannen min så han kan komme og se på den flaksende v-formasjonen på himmelen. Vi skynder oss ut på trappa. Han får straks øye på gjessene. Med det dårlige synet jeg har, ser jeg dem ikke. Mannen min hører dårlig. Han kan ikke høre dem. Men sammen gleder vi oss over dette vakre budskapet fra Gud.»

        Vi ser stykkevis og skjønner stykkevis, sier Bibelen.

        Vi kan ikke åpne hjertedører. Men vi kan sette opp informasjonstavler, la budskapet få ben å gå på, la ordet lyde gjennom de kanalene som åpner seg for oss. Så kan Ånden ta ordet i sine hender og la det falle inn i sprukne hjerter.

        Viktig er det at vi selv åpner for fornyelsen. En dyktig teolog som ble hengt av nazistene, Dietrich Bonhoeffer, har skrevet: «Med all min styrke spør jeg hva Gud prøver å si til oss gjennom Bibelen. Etter at jeg har lært å lese i Bibelen på denne måten, blir den mer og mer storslått for meg for hver dag.» Ja, blir den storslått for oss, blir det ikke så vanskelig å tegne et storslått bilde av den for andre.

        Bibelordet jeg leste, fortsetter med å omtale at Gud renser for seg selv «et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger» (v. 14). Det folket vil jeg gjerne høre til i. Ordet omtaler også at det skal komme en enda mer praktfull åpenbaring en gang: «Vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelsers Jesu Kristi herlighet.» (v. 13) Den dagen vil jeg gjerne stå klar, når Gud og Jesus står fram i all sin prakt, da hvert kne skal bøye seg for universets skaper og frelser.

        Derfor vil jeg gjerne leve under Guds oppdragelse, som ordet her også omtaler. Guds nåde «opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lystene, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er.» (v. 12) Nåden gir ingen fullmakt til å leve som vi vil. Vi sier nei til ugudeligheten – å leve som om Gud ikke fins. Vi sier nei til lystene inni oss som drar oss bort fra åpenbaringen og sannheten. Nåden vil oppdra oss til å leve sedelig – rent og sømmelig, rettferdig – upartisk og rett, og gudfryktig – med respekt og tillit til Den aller høyeste Gud.

        På den veien skal vi nok få åpenbart mye skrøpelig, sjabert og gebrekkelig i våre egne liv. Men da kan nettopp nåden falle inn i hjertet på nytt, som den gamle læreren sa det.

        Jeg blir ikke ferdig med å undre meg over dette: «Helt fra begynnelsen har Gud vært opptatt av å åpenbare, kaste til side slør etter slør, og vist menneskene sannhet etter sannhet. Stadig har han åpenbart nye fakta – helt til han har vist oss sitt eget ansikt i Jesus Kristus» (Georg MacDonald).

        Gud har avduket budskapet om nåden i Kristus. Teppet er kastet til side. Kan vi gjøre mer for å gjøre budskapet kjent?

OPL229