Vanskelig forhold til far
Hei Asbjørn, jeg er en gutt på 16 år, som har et problem angående troen min. Det har seg slik at jeg har en far, som er kristen,
men følger ikke de budene som Jesus har gitt oss. Han har åpent sagt til meg at Jesus bare er hans gratisbillett til himmelen. Han
forteller meg også ofte at jeg snakker for mye om Gud, og at det går an å snakke om andre ting iblant. Jeg har veldig lyst til å
følge budene og hedre min far (min mor er dessverre død), men for å klare det er jeg nødt til å respektere hans vilje, og det
betyr å snakke mindre om Jesus og evangeliet.
Jeg visste ikke i hvilken retning Gud ville at jeg skulle gå, så jeg slo opp i bibelen for å se hva Paulus hadde å si om saken. I 2. Timoteus, kap. 3,2 står det: ”Du skal vita at i dei siste dagane skal det koma tunge tider. Då skal folk vera eigenkjærlige og pengekjære, skrytande, hovmodige, spottsame, ulydige mot foreldre, uttakksame og uten age for det heilage.” Jeg fant ut at jeg er ulydig mot min far, fordi jeg ikke orker å slutte å tale om Gud, og fordi jeg synder mot ham som menneske. Jeg lurer bare på, finnes det en utvei der jeg både kan ha gudsfrykt og respekt for min far, eller er jeg nødt til å velge en av delene, i hvilket tilfelle jeg ikke får noen ting?
SVAR:
Hei, kjære venn. Dette var sterkt å lese. Jeg er glad for at du er så bevisst på at du vil følge Jesus og ha respekt for budene hans. Da forstår jeg at det blir en sorg for deg at far har en annen holdning. Det betyr jo veldig mye for deg å ha et godt forhold til far, siden mor er død.
Nå står det i Bibelen, som du peker på, at vi skal har ærefrykt for foreldrene våre og gjøre som de sier. «Dere barn: Vær lydige mot deres foreldre, i Herren! For dette er rett» (Ef 6,1) Dette har sammenheng med det fjerde bud, om å hedre sin far og sin mor. Så du bør kunne stille spørsmålet: Har han litt rett?
Nå er det ikke klart for meg hva faren din egentlig mener.
Synes han at du snakker for mye med ham om Gud? I så fall vil han muligens holde Gud på avstand, og da tror jeg ikke du skal presse deg innpå. Paulus sier om de som er ikke-kristne eller kalde åndelig sett: «Omgås i visdom med dem som er utenfor. Kjøp den laglige tid.» Du skal være klok i forholdet til ham og ta et initiativ i rette øyeblikk, ikke når som helst. Det du skal være hele tiden, er positiv og imøtekommende, en god sønn: «La deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver.» (Kol 4,5-6) Du skal ikke være den pågående med å vitne eller diskutere, men heller svare mildt og positivt når han stiller spørsmål. Så ikke «plag» ham for mye.
Nå kan faren din legge i kritikken sin at du snakker for mye om Gud rent generelt til andre. Han liker rett og slett ikke at du er en tydelig, bekjennende kristen utad. Dette er ikke så lett å forholde seg til. Men egentlig er du nå religiøst sett myndig, så han kan ikke forlange å bestemme over deg. Passer det slik en gang, kan du jo spørre ham om han synes det er rettferdig og riktig at du ikke skal få være opptatt av det som betyr så mye for deg.
Har du tenkt over hvorfor faren din opptrer som han gjør? Er han i sorg over tapet av moren din? Er han bitter på Gud? Du sier at han ikke vil følge budene Gud har gitt oss. Har han for eksempel fått seg en samboer som du reagerer på? Prøver han å dempe sin dårlige samvittighet ved å hakke på deg? Kanskje er det vanskelige følelser hos ham som rammer deg.
Du er ung, og du er i en vanskelig situasjon. Du kan ikke være terapeut for ham. Du virker som en veldig reflektert ung kristen. At du har tatt kontakt med meg, kan være et første skritt videre. Jeg tror du kunne ha nytte av å finne en moden kristen å snakke med, kanskje møtes med flere ganger. Kan det være en eller annen i forsamlingen du går i, som du har tillit til, og som kunne bli en støtte for deg?
Jeg håper i det lengste at du ikke må velge mellom tro og lydighet mot Gud, og lojalitet og nærhet til faren din. Jeg hilser deg med ordet i Fil 1,6: «Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.»
OPKL217
