Hva betyr den tredje dagen?

Det gjelder Johannesevangeliet, kapittel 2, vers 1. Der står det at bryllupet fant sted «den tredje dagen». Nå er det jo slik at jødiske bryllup i vår tid svært ofte feires på den tredje ukedagen. For ikke å ødelegge sabbaten med arbeid skal bryllupet være midt i uken. Da som nå hadde vel ukedagene bare et nummer (bortsett fra sabbaten). Kan det være en tirsdag det her vises til? Og at det kanskje finnes en gammel bryllupstradisjon på det? Vi har lurt på dette i en gruppe. Med vennlig hilsen Reidar Mæstad.

SVAR:

De kommentarene jeg har sjekket, mener at det neppe er tale om den tredje dagen i uken. For jomfruer giftet seg på den fjerde dagen (onsdag) og enker på den femte. Du kan nok ha rett i at en helt fra gammel tid ville skjerme sabbaten for bryllupsforberedelser, så festen skulle derfor være midt i uken. Selve bryllupet kunne gjerne vare en hel uke.

Det er mest nærliggende å knytte til hendelsene i Joh 1,29, 35 og 43, som alle er knyttet til dager. Det må da bety at Jesus bare tre dager etter at han kalte Filip og Natanael, allerede var kommet til Kana i Galilea. Avstanden fra der døperen Johannes var virksom, til Kana, ca. 7 kilometer nordvest for Nasaret, er ca. 100 kilometer i luftlinje. Hvis Johannes døpte høyere oppe i Jordan-dalen, Ainon nær Salim (3,23), var avstanden likevel om lag 50-60 kilometer. Da snakker vi om drøye dagsmarsjer, for de hadde i dette tilfellet egentlig bare én full dag til å gå.

Hendelsene vi her snakker om, strakte seg over seks dager. Noen mener Johannes fremhever dette poenget som en parallell til de seks skapelsesdagene. Underforstått: Det som skjedde her, er like viktig som begynnelsen. For nå er det en ny og viktig begynnelse. Kan de seks vannkarene i vers 6 også ha en symbolsk betydning?

Seks dager før påske ble Jesus salvet av Maria, noe Jesus tolket som en profetisk handling før han skulle begraves. (Joh 12,1 og 7)

Hvis det er rett som jeg antyder, at Johannesevangeliet har tatt med mange detaljer som peker ut over seg selv, at skriftet er fullt av symbolspråk og retoriske virkemidler, kan vi tenke på noe spesielt om «den tredje dag».

Forfattere i gammel tid pleide av og til å ramme inn deler av verket sitt ved å begynne og slutte med likelydende ord eller vendinger. Dette kalles på latin inclusio.

Hvis det er riktig at vi har dette her, kan apostelen Johannes ha ønsket å få oss til å tenke på det viktige varselet om påskehendelsene i Joh 2,19. Der sier Jesus: «Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager.» Altså: «Tre dager» i vers 1 og «tre dager» i vers 19. Kanskje Johannes vil knytte denne fortellingen om bryllupet i Kana (2,1-11) sammen med at Jesus varsler om sin død og oppstandelse?

Det er også et annet spennende poeng som peker framover. Mange reagerer på at Jesus virket så avvisende på sin mor i vers 4. Det er som Jesus vil si: – Hvis jeg begynner å gjøre store undere nå, kan veien til korset (og «den tredje dagen») bli kortere enn den bør være.

Dette var i alle fall bakgrunnen for at Jesus sa strengt til noen personer som opplevde undere, at de ikke måtte gjøre dem kjent (f.eks. Matt 9,30). Guds egen timeplan måtte følges – fram mot de avgjørende «tre dager».

OPKL383

Powered by Cornerstone