Forklaring på følelser?
SVAR:
Du penser meg inn på et stort område. Innen psykologi og psykiatri er det skrevet mange avhandlinger på bakgrunn av omfattende forskning om følelser.
Noen forskere sier at vi har seks grunnleggende følelser: frykt, hat, glede, sorg, sinne og redsel. Men hvis vi tenker oss om, kan vi komme på mange flere, som lengsel, skyldfølelse, misunnelse, forakt, frustrasjon, entusiasme, fortvilelse, ærefrykt eller rett og slett følelsesløshet – apati. Kanskje vi har over hundre følelser vi kan sette navn på?
Noen følelser kan vi styre med tanken, noen styres av stoffer i kroppen, som adrenalin og hormoner. Enkelte følelser kommer og går ganske plutselig, andre varer over tid.
Nå er ikke jeg psykolog, men er opptatt av hva Bibelen underviser oss om.
I Salmenes bok setter forfatterne ord på mange følelser, og de vender seg mot Gud med dem. De som skriver, kan være nidkjære, dvs. ha en brennende iver på vegne av Gud. De kan være skuffet over at Gud ikke griper inn når de har det vanskelig. De kan lengte etter mer nærhet og fellesskap i forhold til Herren.
I Klagesangene settes det også ord på mange følelser: «Du innhyllet deg i skyer, så ingen bønn trengte igjennom» – følelse av å være forlatt av Gud. «Du gjorde oss til skrap og utskudd blant folkene» – følelse av å være forkastet og foraktet. «Alle våre fiender har åpnet sin munn mot oss» – en skrekkelig følelse av å være i livsfare (Klag 3,44-46).
I dag er det et forventningspress om at vi alltid skal være glade og lykkelige. Desto verre er det hvis vi ikke lykkes med det. Da kan selvforakten ta overhånd.
Jesus snudde opp ned på dette med følelser ved flere anledninger. I Bergprekenen sa han blant annet: «Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Salige er de nedbøyde, for de skal arve jorden.» (Matt 5,4-5) Herren vil gjerne sette inn noe nytt når vi har sterke, negative følelser. Jesus gir oss trøst på en annen måte enn vi får oppleve i den kulturen vi er en del av. Han gir ikke hjelp til å snakke bort problemene eller til å late som vi alltid er lykkelige. Vi blir trøstet når vi innser at vi er syndige mennesker, at vi har store problemer i forhold til Gud, at vi på mange måter er hjelpeløse. Når tårer på grunn av en slik innsikt vender seg mot Gud, da tilgir han, reiser oss opp og gir oss salighet. Saligheten er da ikke bare en følelse, men en tilstand: Vi har det godt i forhold til Herren, uansett om følelsene går opp og ned.
De fleste er ikke så lykkelige som de fremstår på Facebook. Ingen er så «åndelige» som du får inntrykk av når du møter dem i et kristelig miljø. Jesus kom ikke for å gjøre oss lykkelige hele tiden. Evangeliet er gitt til oss som er ensomme, motløse, sykelige og fortapte. Han vet hvordan vi egentlig er. Sannheten setter fri, sier Jesus. Han kaller seg selv sannheten.
Jeg tror du skriver, Elisabeth, fordi du opplever følelser som går opp og ned som en jo-jo. Det skal du se på som noe normalt. Gud har skapt deg med et rikt register av følelser. Lær deg å kjenne dem, sett navn på dem. Prøv å styre og bearbeide de som virker negativt på deg og andre.
Innse at vonde følelser av og til kan føre til noe godt, som Paulus skriver: «Men jeg gleder meg nå, ikke over at dere fikk sorg, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For den sorgen som kom over dere, var av Gud …» (2 Kor 7,9). Med andre ord: Gud sender av og til bedrøvelse og sorg inn i livet vårt for at vi skal snu på holdningene våre eller styre inn på en ny vei.
Jeg tror altfor mange av oss er redde for å få hjelp av hverandre i det kristne fellesskapet. Og vi forkynnere kan sikkert bli flinkere til å knytte Bibelen og følelseslivet sammen.
Fins det en grunn til at følelsene er som de er? spør du. Ja, Gud har ikke skapt noe uten grunn. Følelsene er en berikelse og en utfordring, vi skal styre dem, vende dem mot Gud og be om hjelp. Da kan vi øve oss å bli godt brukbare for både Gud og mennesker – med alle de evnene og følelsene vi har.
OPKL202
