Ånd, sjel og legeme – hva betyr det?
SVAR:
Godt spørsmål! Men ikke lett å gi et klart svar. Ordene sjel og ånd har i Bibelen stort sett samme betydning. I Luk 1:46-47 siteres Maria: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.»
Da Gud skapte, gjorde han mennesket til en levende sjel. Ordet ånd har både på hebraisk og gresk sammenheng med ordet pust eller ånde. Slik har også dyr ånd i seg. Når pustingen tar slutt, inntrer døden.
Ånden i mennesket er opptatt av tenkning og det guddommelige. Noen vil mene at sjelen ifølge Bibelen er noe nærmere knyttet til kroppen.
Et legeme eller en kropp er også levende. En død kropp blir til noe annet, nemlig et lik.
For å gjøre det enda vanskeligere må vi minne om at Bibelen også har begrepet kjød, eller kjøt, ofte oversatt bare menneske. Det er som et kontaktpunkt i oss mot det syndige, men ikke synd i seg selv. For Ordet (Jesus) ble kjød (Joh 1:14).
Så må vi ikke glemme at Bibelen bruker begrepet hjerte for å omtale hele det indre, åndelige livet vårt. I hjertet har vi både vilje, forstand og følelser.
Du nevner de tre begrepene ånd, sjel og legeme. De er omtalt sammen i en slutthilsen i et av brevene fra Paulus: «Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer.» (1Tess 5:23)
En annen sammenstilling av noen av de ordene jeg har nevnt, finner vi i Hebreerbrevet: «For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.» (Hebr 4:12)
Jeg tror ordene begge disse stedene er brukt for å betegne mennesket i sin helhet, med hud og hår og tanker og følelser.
Noen har laget seg en hel teologi av begrepene ånd, sjel og legeme. Det kan lett bli spekulativt, når poenget med dem er å uttrykke helheten, det altomfattende.
Det latinske ordet individ betyr egentlig udelelig. Du og jeg føler oss som hele mennesker, med ånd, sjel og kropp. Hvorfor skal vi dele opp det som Gud har skapt til en fin enhet?
OPKL387