Hvorfor skjer mer vonde ting med enkelte?
SVAR:
Skulle jeg kunne svare på disse gode spørsmålene, Anette, da måtte jeg selv ha vært Gud eller ha samme innsikt som han. Men det har jeg selvsagt ikke.
Det beste jeg kan gjøre for å svare, er å fortelle om en mann som het Asaf, som har skrevet en salme i Bibelen. Du kan selv slå opp i den, Salme 73.
Asaf hadde lært som en troende mann at Gud er god mot dem som elsker ham. De som tror på Jesus, blir renset fra syndene sine. Asaf var overbevist om dette: De gode får det godt, se vers 1.
Men så hadde han begynt å vakle i denne overbevisningen (v. 2). For han så at mange ugudelige og ikketroende hadde det veldig godt (v. 3-10). Med stor selvsikkerhet fornektet de at Gud hadde kunnskap om det som foregikk (v. 11). Er det så til ingen nytte å tro? Er det forgjeves å prøve å bevare hjertet rent? (v. 13-16).
Asaf forteller at han kjempet med en slik tvil – helt til han kom virkelig nær inn på Gud. Han “gikk inn i Guds helligdommer” (v. 17). Da fikk han ane noe om at Gud har full oversikt, og at han er rettferdig. Men vi har ikke sett hele bildet ennå.
Asaf innså at han ikke kunne få svar på alle sine hvorfor-spørsmål her og nå. For han hadde ikke oversikten, slik som Gud har innsikt i alt.
Det Asaf lærte, kan jeg samle opp slik:
- Å være bitter på Gud og si han er urettferdig, er dumt (v. 21-22)
- Det viktige er at Gud alltid er hos meg. Han har grepet min høyre hånd (v. 23)
- Gud vil lede meg hele veien, også om jeg skulle møte vanskelige dager (v. 24)
- Hvis jeg ikke tror på dette, hva er alternativet? Med Gud får jeg alt jeg trenger (v. 25-26)
Du spør om hvorfor Gud tar mennesker hjem til seg så altfor tidlig. Kanskje de som kom hjem til Gud “altfor tidlig”, vil svare: - Nå har jeg det så godt at jeg kom hit ikke en dag for tidlig!
De som får et kort liv her i verden, lever også et helt og fullt liv. Det er vondt for oss å miste dem vi er glad i. Men det beste vi kan gjøre, er å tro på Gud tross alt, og si som Asaf: “Men for meg er det godt å holde meg nær til Gud. Jeg tar min tilflukt til Herren.” (v. 28).
OPKL205
