Barn til himmelen?
SVAR:
Jeg må tenke på en vakker barnesang som jeg bare husker litt av teksten til. Det lille barnet spør mor: “Hvor var jeg før jeg ble født, og før jeg kom inn i din mage?” Da svarer mor så vakkert: “Du var i Guds hjerte”. Det tror jeg gjelder alle barn.
I Salme 139 skriver David vakkert om hvordan Gud kjenner ham ut og inn, samme hvor han oppholder seg. I vers 13 sier han: “Du formet meg i mors liv”. Vers 15 og 16 uttrykker det i poetiske vendinger: “Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp [poetisk uttrykk for livmoren]. Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.”
Når det her står at Guds øyne ser, uttrykkes noe mer enn at Gud bare kaster blikket på noe. Han har et blikk som er preget av omsorg. Dette opplevde Hagar så sterkt og fullt av omsorg at hun ga Herren et navn i samsvar med opplevelsen hun hadde: “Du er Gud, den som ser” (1. Mos 16,13).
Jeg kan ikke gi deg noe nærmere svar enn dette, Camilla. Gud ser. Gud har omsorg. Han har fastsatt dagene for oss, de er oppskrevet i Guds bok. Livet kan bli kort eller langt. Han har elsket oss slik at han ga oss Jesus Kristus som frelser. Da har han plass for alle i sitt hjerte, enten de er store eller små.
Viktigere enn at vi blir kjent med Gud, er at han er kjent med oss. Det du og jeg og alle fremfor alt skal være opptatt av, er at vi tar imot den kjærligheten og frelsen han har vist oss i Kristus.
OPKL206
