Sex før ekteskapet
Problemet mitt er at jeg lurte meg selv til å tenke at så lenge man er glad i hverandre er det jo greit - jeg lurte meg selv til å tro at det egentlig ikke var en synd. Kjæresten min er også kristen, og han var enig - men nå angrer jeg veldig på dette! Det jeg tenker på er at jeg vet jo at det står i Bibelen om dette, og likevel tenkte jeg at siden vi var trygge på hverandre så var det greit, og da begynner jeg å tenke på om det er noen vei tilbake? Siden dette var noe som holdt på over lengre tid, kan jeg da ha begått den utilgivelige synd? Dette gjør meg veldig redd.
Og i tillegg har jeg feilet på dette området før, og sagt til meg selv at jeg må stå for det neste gang, og holde meg til jeg er gift - men det gjorde jeg ikke. Nå er jeg derimot sikker, og jeg er i et forhold med en annen kristen, og han vil forstå, og jeg har tro på at det ikke er for sent å snu, og reise seg igjen, for sex før ekteskapet er virkelig ikke det jeg ønsker.
Så, dette er noe jeg har bekymret meg for i det siste. Jeg ønsker å komme nærmere Gud igjen, for jeg vet at det er da jeg har det godt. Håper du kan hjelpe meg litt, og kanskje be en liten bønn for meg. Hilsen ”Kilina”
SVAR:
Hvis du har fulgt med på denne spalten, vil du finne at jeg har svart på spørsmål som ligner ditt flere ganger før. Problemet er aktuelt for mange.
Det er ikke lett å gi et personlig og klokt svar når jeg ikke kjenner dere, og ikke kan få svar på en del spørsmål.
Men det er tydelig at du kjenner til hva Bibelen lærer om ekteskapet. Jeg tror dere begge gjerne vil følge Guds vilje for livet.
Dere har egentlig gått inn i ekteskapet allerede. Men det har skjedd uten at dere har tenkt gjennom en del ting, og ekteskapet er ikke stadfestet offentlig. Men det virker som dere er trygge på at det må bli dere to.
Hvorfor kan dere ikke da like godt gifte dere? Paulus skriver: ”Men kan de ikke leve avholdende, så la dem gifte seg! For det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst.” (1. Kor 7,9)
Som sagt: Jeg vet ikke noe om hvor gamle dere er, hvilken livssituasjon dere er i, osv. Men jeg vet at noen lager seg for kravstore bilder av overdådige bryllup som alle de gamle tantene liker. Jeg er tilhenger av store fester, der det er mulig, men hvis det står i veien for å gå inn i samlivet på rette måte, er det dumt. Kanskje dere skal gifte dere unge? Ha et enkelt bryllup med bare den nærmeste familien og noen nære venner? Det er mye bedre enn å leve i et samboerforhold.
Samlivet vil gi dere utfordringer i alle fall. Legg opp til et løp der dere er mye sammen, får en god veileder hvis mulig, og går på de kurs i samliv og ekteskap som dere kan få muligheter til. Gud tilgir oss i Kristus. Er dere trofaste mot hverandre, kan dere få et godt ekteskap, selv om dere sklei inn i det litt lite gjennomtenkt.
OPKL221