Når jeg har brent Bibelen min
SVAR:
Ja, hva skal vi si når Gud ikke svarer på bønnene våre, Steinar? Jeg forstår at du kan bli skuffet. Det har mange andre også blitt.
Da er det rett å tenke på hvem Gud er og hvem vi er. Han er stor og allmektig. Han holder hele verden i sin hånd. Etter syndefallet har verden blitt preget av mye ondskap. Gud har valgt ikke å utrydde det onde her og nå. Da ville vi ligget tynt an alle sammen. Det Gud har gjort, er å gjøre klar en frelse ved Jesus. Den kan alle gratis ta imot. Da kommer vi inn i Guds plan og blir velsignet.
Hvem er så vi? Vi har mistet den åndelige klarheten på grunn av syndefallet. Vi har ikke sans for det som hører Guds rike til. Har vi tatt imot Jesus, er vi blitt Guds barn, og som barn kan vi be til ham. Men et barn kan finne på å be om dumme, skadelige ting. Og en god far ser at vi kanskje ikke trenger det vi ber om, i hvert fall ikke her og nå.
Når Gud holder bønnesvaret borte fra oss, kan det være fordi det ikke passer inn i hans større planer. Eller han ønsker å oppdra oss ved at vi må vente.
Det er lov å bli frustrert. Til og med profeten Jeremia ble sint og skuffet over Gud. I Bibelen finner du mange klagesalmer som gir uttrykk for frustrasjoner.
Gud tåler å høre fra oss når vi blir sinte. Slik er det også med gode fedre og mødre. De avviser ikke barnet sitt selv om det raser og tramper i gulvet.
Jeg har fortalt før om den fromme Katarina av Siena (katolikkene kaller henne for Europas skytshelgen). En gang hun var på reise, satt hun fast i søla. Hun ba sikkert mye til Gud, men til slutt utbrøt hun: ”Når det er slik du behandler dine venner, er det ikke rart at du ikke har flere.”
Jeg så en mann som hadde time hos en psykiater. Utenfor legekontoret satte han fra seg sykkelen. Men sykkelen nektet å stå, den rullet og falt i bakken. Mannen ble så frustrert at han skjente på sykkelen, snakket hardt til den og slo den så kraftig at han begynte å blø selv.
Nei, det er ikke alltid så lett å takle sinnet sitt. Du som har vendt deg til meg, har jeg snakket med i telefonen. Jeg skjønner at du sliter psykisk og får faglig hjelp. Da er det enda lettere å forstå at du har brent Bibelen din fordi du ble så frustrert.
Gud kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv. Han er tålmodig med oss og vil gi oss alt vi trenger for å leve et liv som er til behag for ham. Men han gir oss ikke alt vi har lyst på. Og han sier ikke ”vær så god” så snart vi kommer med et eller annet ønske. Hvilke gode foreldre er slike automater?
Så til spørsmålet ditt, om synd som ikke blir tilgitt. Jesus sa noe om dette overfor de religiøse lederne på hans tid. De avviste Jesus og den frelsen han kom med. Så lenge de levde i denne avvisningen, kom ikke Gud noen vei med dem.
Jeg skjønner at du gjerne vil være en kristen. Det innebærer å tro på Jesus, at han har tilgitt alle syndene våre, og at vi kan leve i et nytt liv sammen med ham. Vi svikter og vi faller, men Jesus tar imot oss igjen. Paulus hadde fått drept mange kristne, men han fikk nåde og tilgivelse. Du har brent en bibel. Paulus undret seg over at han skulle få nåde likevel. Du kan også få nåde og tilgivelse. Jesus har stilt opp for deg. Han er venn med syndere, ser vi i Bibelen. Den som kommer til Jesus og bekjenner at en ikke strekker til, vil han slett ikke avvise. Hold deg til disse enkle sannhetene, Steinar, så har Fars hjerte alltid plass for deg.
OPKL223
