Hvordan kan vi si at det gjelder og ikke det?
SVAR:
Ja, det er et tegn på at vi lever i en åndsfattig tid når kristne begynner å svekke sannhetene i Bibelen. Paulus tenkte helt motsatt: Han hadde som en grunnvoll for troen at han kunne bygge fullt på Kristi ord. I en forsvarstale proklamerte han: «Men én ting tilstår jeg: Jeg dyrker fedrenes Gud ved å følge Veien, som de kaller en sektlære. For jeg tror alt som er skrevet i loven og profetene, og jeg har det samme håpet til Gud som disse har: at rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde.» (Apg 24:14-15) Med andre ord: Han dyrket Gud ved å følge Guds ord.
Motstanderne av Paulus anklaget ham for å være sekterisk, det vil si ha en usunn og overspent tro. Men Paulus sa: «Jeg er ikke fra forstanden, mektigste Festus! Men jeg taler sanne og sindige ord.» (Apg 26:25)
Paulus hadde en grunnleggende tillit til Skriften: «Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd.» (2Tim 3:16)
Bøkene har egentlig ett felles tema: Frelse i Kristus – lovt i Det gamle testamente og oppfylt i Det nye. Om ikke Bibelen inneholder all slags informasjon om alt i livet og denne verden, så sier den alt om det som er nødvendig for at vi kan bli frelst. Vi trenger ikke lete andre steder for å få ekstra innsikt. Bibelen er klar.
Luther skal ha sagt at samme hvor du gjør et snitt i Bibelen, så pipler det fram av Kristi blod. Bibelen sier at Jesus er Ordet som ble kjød. Det gjør at Bibelens ord knytter oss nært sammen med Jesus. Derfor er Bibelen kilden for vår frelse, veiledning for kristent liv, og den er overlevert til oss med ord inspirert på en spesiell måte av Den hellige ånd.
Vi skal nærme oss Bibelen som vi nærmer oss Kristus. Den er skrevet av mennesker med menneskers personlighet og språkvalg. På tilsvarende måte har Kristus både en menneskelig og en guddommelig side. Men det svekker ikke at Bibelen er Guds ord, ja, Jesus satte det på spissen da han sa: «Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd.» (Matt 5:18)
Jesus er selvsagt én i sin person. Tilsvarende er Bibelen én bok, selv om den er skrevet av forskjellige forfattere, på forskjellig språk, forskjellige tider og steder. Derfor kan vi la Skriften tolke Skriften. Hvis ett ord synes uklart, kan vi lese i resten av Bibelen for å få større innsikt.
Ikke noe er pålitelig fordi det er gammelt. Men Bibelen har stått sin prøve som Guds ord og en god veileder gjennom århundrene. De eldste håndskriftene stammer fra meget tidlig tid, til forskjell fra mange andre antikke skrifter. Vi har over 2000 kopier av gamle håndskrifter fra Det nye testamente, til forskjell fra noen få hundre kopier av skrifter fra slike som Cæsar, Platon og Aristoteles.
Bibelen er som et kjærlighetsbrev fra Herren. Den hellige ånd levendegjør dette budskapet slik at vi blir glad i Jesus.
Med dette som utgangspunkt får jeg liten frimodighet til å si - ut fra min fornuft eller følelse - at noe i Skriften er kulturbetinget og ikke gjelder i dag. Jesus er Skriftens Herre. Han lærte oss at mye i GT er gått ut på dato. Dette blir videreutviklet av Paulus og i Hebreerbrevet. Det som Skriften sier er avleggs, skal vi også godta som utdatert.
Kristne ledere i kirkehistorien har lært oss å lese enkeltord i Bibelen og hente innsikt fra dem. De var seg bevisst at en ikke skal rive noe ut av sammenhengen, og at Bibelen ikke er selvmotsigende. Slik vil jeg også lese Skriften.
Som du skjønner kan jeg ikke gå inn på alle de spørsmålene som tas opp til debatt i dag. Jeg har gitt svar i andre sammenhenger, og du kan bruke søkemulighetene her på webpastoren.no
Ikke la noen rive i stykker Bibelen for deg. Den er Guds ord, gitt deg som en personlig gave.
OPKL393
