Er Jesus virkelig ett med Gud?

Jeg tror at Jesus er Messias. Men jeg har vansker med å tro at Jesus er ett med Faderen. Jeg ser det slik at han er et menneske som fikk Ånden på en spesiell måte. Men jeg kan ikke bli overbevist om at han er Guds Sønn. Derfor reagerer jeg på at kristne sier «Kjære Jesus» når de ber. Ut fra min forståelse skal vi bare be til Faderen. Kan du hjelpe meg til å se det på en annen måte? (Mann ca. 60 år)

SVAR:

En forutsetning for at vi kan finne ut av dette, er at vi godtar at Det nye testamente er Guds ord og er sant. Apostlene har skrevet ned nøyaktig hva Jesus gjorde og sa, og ordene er inspirert av Guds Hellige Ånd.

Det står en interessant beretning i Markusevangeliet, kapittel 2. Jesus sier til en sengeliggende, totalt funksjonshemmet mann at syndene hans er tilgitt. Da tenker de skriftlærde og fariseerne: «Hvordan kan han tale slik? Han spotter Gud! Hvem kan forlate synder uten én, det er Gud?»

Jesus vet hva de tenker, og sier: «Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! – eller å si: Stå opp, ta båren din og gå?» Svaret på dette spørsmålet er naturligvis: Begge deler er umulig for et menneske.

De svarer ikke på spørsmålet, og Jesus fortsetter: «Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder – og nå taler han til den lamme –: Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem til ditt hus.»

Ved at Jesus på et øyeblikk helbredet en som var 100 prosent ufør, viste han sin suverene makt. Han gjorde dette fordi han er den han er: Guds Sønn, med Guds evner og egenskaper.

De jødiske lederne hadde allerede tenkt og ment at bare Gud kan tilgi synd. Ikke en gang en prest eller profet kan gjøre det. Derfor sier Jesus med dette: Jeg er Gud.

Et annet eksempel: Jesus er på besøk i hjemtraktene sine, i Kapernaum. Hendelsen er gjengitt i Lukas 4. Han leser fra Skriften i synagogen, fra profeten Jesaja. Avsnittet handler om Messias som kommer. Han sier så til tilhørerne at Skriften er oppfylt med ham. Tilhørerne forstår øyeblikkelig hva han mener, ser på det som gudsbespottelse, og vil drepe ham ved å jage ham utfor et stup.

Videre kan vi tenke på de mange «Jeg er»-uttalelsene Johannes refererer fra Jesus: Jeg er det levende vann, livets brød, veien, sannheten, livet, oppstandelsen og livet osv. Jesus sier til og med: «Før Abraham jeg er». Jesus sier med andre ord at han stammer fra fortiden, fra evigheten, og er eldre enn Abraham. «Jeg er» er selve det gamle navnet på Gud, gjengitt av mange med Jehova, eller Jahve.

De jødiske lederne skjønte helt klart hva Jesus siktet til. Moses fikk i oppdrag å lede folket sitt og be farao frigjøre Israelsfolket fra slaveriet de levde i. Gud sa til Moses: «Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere.» (2Mos 3:14) Se også 2Mos 7:5 om hva Moses skulle si til farao.

Gud heter JEG ER. Da Jesus stadig kalte seg selv JEG ER, identifiserte han seg klart som Gud, slik han hadde åpenbart seg i Det gamle testamente.

Johannesevangeliet innledes med å kalle Jesus for Ordet. Der står: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.» Her sies to ting som kan virke selvmotsigende: Jesus var Gud, og at han var hos Gud. Dette peker akkurat på det mystiske vi tror på: Faderen og Sønnen er ett, av samme vesen, og likevel to personer i den ene Guddommen.

I rettssaken mot Jesus ble han spurt: «Du er altså Guds Sønn? Han sa til dem: Dere sier det, jeg er det.» (Luk 22:70) Her bekrefter han både at han er Guds Sønn, og han tar igjen i sin munn ordene: JEG ER.

Dette var grunnen til at de jødiske lederne ville ha Jesus straffet med døden: «Vi har en lov, og etter den loven er han skyldig til å dø, fordi han har gjort seg selv til Guds Sønn.» (Joh 19:7) Han ville ikke ha bli dødsdømt hvis han bare hevdet at han var en profet eller en stor vismann. Nei, han identifiserte seg helt ut med Gud, og det kunne ikke godtas.

Jesus spurte en gang disiplene om hva folk flest mente om ham. De kom med flere forslag de hadde hørt, men Jesus spurte hvem de selv mente han var. «Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn.» (Matt 16:16) Denne uttalelsen bekreftet Jesus, at den var sann.

Flere ganger i løpet av bønnen som er gjengitt i Johannes 17, sier Jesus at han selv og den himmelske Far er ett.

Dette er bare en videreføring av et ord fra en stridssamtale Jesus hadde med de skriftlærde, gjengitt i Johannes 10, fra vers 30: «Jeg og Faderen er ett.» Det fortelles da at judeerne enda en gang tok opp steiner for å steine ham. Jesus spør om han skal steines fordi han har gjort gode gjerninger. De svarer da: «For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse, fordi du som er et menneske, gjør deg selv til Gud.»

Dette viser tydelig at Jesus identifiserte seg med Gud, og han korrigerte ikke det motstanderne påsto.

Ut fra alt dette skjønner vi at de som vil ha med Gud å gjøre, må ha et forhold også til Jesus. Vi må høre hans kall til å vende om og tro på ham.

På Jesu tid var det mange som irriterte seg over dette, at veien til Gud ble gjort så eksklusiv. Et slikt budskap blir ikke så lett godtatt i dag heller.

Men Jesus har vist at han er den eneste som kan tilgi synd, og som har seiret over djevelen og døden. Tror vi på ham, har vi funnet Gud og veien til det evige livet.

OPKL406

Powered by Cornerstone