Lyver for å få oppmerksomhet og sympati

Hei! Jeg har det siste året slitt en del med det å lyve, helst fordi jeg vil ha oppmerksomhet og sympati. Jeg finner på masse tull om hvor "vondt" jeg har det, fordi jeg vil at folk skal bry seg om meg og gi meg sympati. For en stund siden hadde jeg en opplevelse hvor Gud snakket til meg gjennom forbønn. Etter det har jeg virkelig prøvd mitt beste å holde meg unna løgn, og jeg har virkelig skjerpet meg og blitt mye "flinkere", men faller fremdeles for fristelsen av og til.

Det jeg lurer på, er: Hvis jeg nå klarer å slutte å lyve, sier til de jeg har løyet til at alt går fint og bare glemmer alt, vil det si at jeg da fortsatt lever i synd, siden de fremdeles tror at løgnene mine var sanne? Er jeg nødt til å bekjenne synden min til menneskene jeg har løyet til også?

Dette er noe jeg tenker på hele tiden, jeg er så redd for at Gud ikke vil ha noe med meg å gjøre hvis jeg ikke gjør det. Problemet mitt er at jeg er for stolt til det, jeg tør ikke. Jeg får liksom ikke fred, fordi jeg tenker at jeg aldri vil være bra nok for Gud. (Vil helst være anonym, hvis det går fint.)

SVAR:

Ja, alt som tas fram i denne spalten, er anonymt. Hvis det er mulig å kjenne igjen historiene som fortelles, forandres de litt.

Du kommer med et problem som du sliter med, og det er fint at du setter ord på det. Da jeg leste det du skrev, ble jeg først glad for at du har fått en opplevelse med Gud, slik at han førte deg inn på en sunnere vei. Han har pekt på synd i livet ditt, og nå står du i kampen mot fristelsene.

Husk først det grunnleggende faktum at Jesu blod renser fra all synd. Bekjent synd for ham er tilgitt synd. Den som tar imot Jesus som Frelser, har fått retten til å være Guds barn. Et barn kastes ikke ut av hjemmet avhengig av om det lykkes eller ikke. Barn får du være, også når du skuffer Far.

Du sier at du faller, og du kan komme til å falle. Men så snart samvittigheten din har «hvisket» til deg at du har løyet, bør du bekjenne det for Gud, og – om mulig – for mennesker.

Når det gjelder det du har sagt og gjort i fortiden, tror jeg du skal være åpen for å bekjenne for dem du har løyet for. Men det trenger ikke skje på en dramatisk måte, men når det gis en anledning, og det er naturlig.

Fortsett med å øve deg i å si nei til stoltheten. Husk at ydmykhet er en av Åndens frukter. Vi oppnår større ydmykhet overfor Gud og mennesker ved ikke å protestere energisk mot ydmykelser.

Sier du noe som ikke er sant, så vær rask til å rette det med et: - Å nei, det der er ikke sant! Nå glapp det for meg! Unnskyld meg, som smurte for tykt på!

Du sliter nok litt med selvbildet overfor mennesker, og da blir du lett usikker overfor Gud også. Jeg tror du kunne trenge en god sjelesørger eller samtalepartner. Be Gud om å lede deg i dette.

Du er god nok for Gud, for du lever på det Jesus har gjort. Da blir hans rettferdighet tilregnet deg. Jeg ønsker deg Guds velsignelse mens du øver deg i å leve i lyset og sannheten.

OPKL412

Powered by Cornerstone