Hvordan kan Abraham være stamfar både til jødene og araberne?
SVAR:
Abraham fikk to sønner. Den første fikk han med slavekvinnen Hagar. Gutten fikk navnet Ismael. Det var ikke egentlig slik Abraham skulle få en sønn. Abraham angret nok denne utroskapen og var slem mot Hagar. Men Gud var god mot Hagar og Ismael. Les om dette i 1. Mosebok, kapittel 16.
Senere fikk Abraham sønnen Isak med sin kone Sara. Det står skrevet om de to sønnene: «Ismael – også om ham har jeg hørt deg: Se, jeg vil velsigne ham, jeg vil gjøre ham fruktbar og gi ham en overmåte tallrik ætt. Han skal bli far til tolv høvdinger, og jeg vil gjøre ham til et stort folk. Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg på denne tiden neste år.» (1Mos 17:20-21) Det står at Herren vil velsigne Ismaels etterkommere. Men den spesielle pakten med Gud ble opprettet med Isak og hans etterslekt.
Fra gammelt av har det vært fiendskap mellom jøder og arabere. Da Nehemja fikk i oppdrag å gjenreise murene rundt Jerusalem, så jødene kunne få en trygg by å bo i, var araberen Gesjem og andre fiender bitre motstandere av dette prosjektet. Se Nehemjas bok 6:1.
Også i dag er de fleste araberne imot at jødene skal ha sitt eget land i Midtøsten, Israel, selv om dette landet er svært lite i forhold til de områdene araberne disponerer.
Nå må vi ikke lese alt i Det gamle testamente inn i dagens kompliserte virkelighet.
Men vi vil holde fast på at araberne er elsket av Gud. Under det vi regner som kirkens fødselsdag, pinsedagen, var det også arabere til stede, de hørte Gud tale på arabisk, og det var antakelig mange av dem som i likhet med andre lot seg døpe til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. «… både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere – vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk!» (Apg 2:11)
I Det nye testamente er Ismael et åndelig forbilde på dem som lever i trelldom under loven, til forskjell fra de som tror på Kristus, og som dermed arver det spesielle løftet om en ny pakt. (Gal 4:21-31) Loven betyr her moseloven, men i utvidet forstand handler det om strenge religiøse krav og bud, som mange blir tynget av.
Paulus forklarer hvordan uttrykket Abrahams barn egentlig peker på Jesus: «Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus.» (Gal 3:16)
Jødene har fått en pakt og er velsignet. Araberne er også velsignet. Men for begge folkegruppene er det viktig å ta imot Jesus Kristus som Messias, Herre og Frelser.
For Gud har gitt sine største gaver i og med Jesus: «Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse. Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham … For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, og ved ham forlike alle ting med seg selv da han gjorde fred ved blodet på hans kors, – ved ham, enten det er de som er på jorden, eller de som er i himlene.» (Kol 1:13-20)
Jeg siterte dette lange avsnittet for å vise hvor stor Jesus Kristus er, helt fra tiden da verden ble skapt, og inn i den evige fremtiden.
Derfor kan både jøder og arabere få fred med Gud når de opphøyer «den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører herlighet, storhet, styrke og makt før all tid og nå og i all evighet. Amen.» (Judas brev, v. 25)
Jeg har en følelse av at du som spør, hører til det arabiske folkeslaget. Kanskje du regner deg som muslim. Da skal du vite at ingen elsker deg så høyt som Jesus. Han kan gi fred i hjertet og forsoning mellom mennesker som lever i konflikt med hverandre.
OPKL415
