Kan troende mennesker ha demoner?

Har en ting til jeg har lyst å skrive om. Kom til å se på Hanvold sitt program på tv en kveld, som virkelig skremte meg. Han mente at selv troende mennesker kunne få onde ånder i seg. De er frelst, men kan allikevel være bundet av åndsmakter, sykdom for eksempel er en ond ånd som fyller en. Kan det være sånn?

Da er altså jeg blitt bundet av dette allerede i min mors mage.

Jeg husker ikke alt han sa, men dette er hva jeg fikk ut av prekenen hans.

Da tror jeg mer på noe en annen kristen bror sa: Du kan bli fristet og plaget, men ikke besatt.

Det onde er som store fluer som vil plage deg.

Av og til blir det vanskelig å vite hva som er rett og galt.

Jeg har stor tiltro til deg og din forkynnelse, så visst du vil svare meg en gang du har litt tid til overs, vil jeg være takknemlig. (Kvinne i Buskerud)

SVAR:

Hva er besettelse? At et menneske blir underlagt under eller kontrollert av en ond ånd. Da tar ånden herredømme over både tale og handlinger. Det er slik vi må oppfatte de fortellingene om besettelse vi leser om i Bibelen.

Vi leser ingen eksempler på besettelse i Det gamle testamente. Men Jesus kom ofte i kontakt med besatte. Da skal vi legge merke til at det er tre aktører: Jesus, demonen og den som er besatt. Jesus taler til den onde ånden, og ikke til den besatte.

De som var besatt på Jesu tid, kunne være stumme eller blinde, de kunne bli bevisstløse eller gi uttrykk for spesiell kunnskap. De onde åndene var nettopp onde, spottet Gud og Jesus, de var destruktive og skremmende. Men Jesus viste seg konsekvent å være sterkere. Han kunne gi en befaling, og da måtte åndene forlate den besatte.

Hva skal vi mene om dette i dag? Jeg tror det blir feil å karakterisere synder, sykdom, fristelser eller svakheter som onde ånder. Jeg tror ikke kristne kan bli besatt, og at de selv eller andre kan drive ut forskjellige ånder (sykdomsånden, pornoånden osv.)

Ved å si at det onde er selvstendige ånder, får vi faktisk et overfladisk syn på både synden og sykdommen. Ved syndefallet er vi alle smittet av syndens gift. Vi fristes av kjødet, djevelen og den onde lyst, som de gamle forklarte. Kjødet kvitter vi oss ikke med før i evigheten, heller ikke den onde lyst. Og djevelen kan friste til onde tanker og ord. Jesus måtte jo irettesette Peter, som plutselig ba Jesus gå en annen vei enn korsets vei. Sier vi at en synd er en ånd vi kan drive ut for godt, tar vi for lett på at synden er min egen trellbundne vilje, som jeg stadig må omvende meg fra.

Ved syndefallet ble vi underlagt døden og dens krefter. All sykdom står i sammenheng med dødskreftene og det destruktive. Det betyr ikke at en syk er mer syndig enn andre, eller at kristne kan befale sykdommen å forsvinne, som om det er en ond ånd.

Jesus skjelnet mellom sykdom (som han helbredet) og besettelse (der han drev ut onde ånder).

Blir vi for opptatt av besettelse i dag, kan vi lett forveksle det med psykiske tilstander folk kan komme i. Vi kan også legge tunge byrder på folk ved å påstå at de er besatt, mens de egentlig lider under depresjoner, sykdom eller annet.

Vi kan be Jesus om helbredelse for sykdom, og vi kan be ham om hjelp når vi blir fristet. Fremfor alt kan vi be om tilgivelse når vi har falt i synd, og at han bevarer oss fra det onde.

Det er alltid mer viktig å være opptatt av Jesus og hans kraft, enn av de mange utslagene av synd og hva vi skal kalle dem. Jesus har seiret over den onde. Denne seieren skal bli tydelig for alle når han kommer igjen, og når vi får møte ham i hans himmelske rike.

OPKL252

Powered by Cornerstone