Hvor nøye skal vi ta reglene?

Jeg har spørsmål som jeg dels stiller på egne vegne, og dels fordi jeg har blitt utfordret av andre. Spørsmålet dreier seg om «kristensynder» eller «på kanten-synder» Ting som er så «små» at vi ofte ser gjennom fingrene med dem, og ting som er så «vanskelig» å leve rett i at vi som regel gir opp før vi har begynt.

Et spørsmål som egner seg godt som eksempel, er om det er galt å kjøre 5 km over fartsgrensen. Kan jeg som kristen ta forbikjøringen der jeg vil komme opp i 85 km i timen i maksfart? Du skjønner tegninga. Vi skjønner at reglene er der for en grunn. Vi skjønner at vi står i fare for å bryte det 5. budet bare ved å sette oss bak rattet. Men hvor nøye skal vi ta det? Er det bedre å ligge i 75 for å ikke bikke 80? Også når jeg er sent ute til et møte?

Så gjelder det økonomi. Si at jeg oppdager når jeg kom hjem, at kassadama glemte å ta betalt for smøret. Må jeg som kristen (for å sette det på spissen) bruke 30 kr. på å ta bussen ned for å gi de 20 kronene tilbake? Eller kan jeg se gjennom fingrene med det, siden beløpet er så lite?

Hva med søppelsortering? Er det greit at jeg etter barnebursdagen bare ruller sammen papirduken med alt som er oppi, og kaster i restdunken? Eller er det uetisk av meg som kristen, siden myndighetene har lagt opp til at plast og papir skal i egne beholdere?

Eksemplene er mange og forskjellige etter livsfase etc. Men håper du kanskje kan hjelpe meg med noen «nøkler». Jeg synes det er vanskelige å «godkjenne» disse tingene. Samtidig virker det urimelig å stå for de samme. Med vennlig hilsen A.

SVAR:

Intrikate spørsmål! Hvis du kjører forbi et sted med automatisk fartsmåling, kan du oppdage at det meldes på ei tavle at farten din er 75 km i timen, mens speedometeret ditt viser 80. Det kan komme av at du har et unøyaktig speedometer, at måleren langs veien lot seg lure, eller at du har feil lufttrykk i dekkene. Her er altså en del feilkilder, og det vil politiet vite.

Hvis du kjører forbi en langsom traktor på landeveien, kan det hende at du passerer med en viss «speeding», fordi det er tryggere å slå til fort enn langsomt.

Jeg har snakket med en politivenn om dette, og han vil be deg passe på at forbikjøringen blir mest mulig forsvarlig. Men han gir naturligvis ikke grønt lys for å bryte fartsgrensen om du er sent ute til en avtale.

Hvis du drar på et større søppelsorteringsanlegg, som for eksempel Grønmo i Oslo, og spør hvor du skal kaste f.eks. en gammel barnevogn, som har mye plast, tre og skumgummi, vil de svare at du skal kaste den i konteineren for metall, fordi den har hjul og mer av metall.

På Gardermoen flyplass har de tre typer avfallsbeholdere. Den tredje av dem heter Restavfall og er nok beregnet for alt som er sammensatt av mye rart, og som det blir for tungvint å sortere. Alt blir brent opp og gir fjernvarme. Så barneselskapssøppelet vil jeg kalle restavfall.

Om kassadamen og smøret vil jeg si: Det må vel gå an å tilby oppgjør en annen gang, uten straks å dra til byen igjen?

Jeg kommer til å tenke på to bibelord i forbindelse med spørsmålene du reiser. Den kloke kong Salomo sa: «Vær ikke altfor rettferdig og te deg ikke overvettes vis! Hvorfor vil du ødelegge deg selv?» (Fork 7:16) Det går an å bli så åndelig nærsynt og plukkete at det fører galt av sted.

Jesus refset de frommeste i hans tid med disse ordene: «Ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynte og rute og alle slags hagevekster, og forsømmer rettferd og kjærlighet til Gud. Dette burde gjøres og det andre ikke lates ugjort.» (Luk 11:42)

Fariseerne viste altså en millimeternøyaktighet og brukte gramvekta ved krydderskuffen for å gjøre kjent hvor fromme de var. Jeg tolker Jesus slik: Det kan være fristende å drive åndelige avledningsmanøvrer. Da blir vi opptatt av slikt som ikke er så viktig, for å slippe å forholde oss til det som virkelig betyr noe. Er ikke det noe å tenke på?

OPKL419

Powered by Cornerstone