Løgn og tilgivelse

Hei. Jeg vil gjerne spørre deg om en ting, som jeg har lurt på i det siste. Jeg tenker nemlig på dette med å synde, for eksempel når man lyver i hverdagen, ved å for eksempel pynte litt på sannheten. Jeg lyver av og til, det er ingen hemmelighet, selv om jeg ikke vil det, i tillegg til andre synder, som jeg tenker etterpå, hvorfor gjorde jeg det? Og jeg ber Gud om tilgivelse. Mitt spørsmål er dermed:

Hvis jeg en gang lyver eller gjør en annen slags synd, og ber Gud om tilgivelse fordi jeg angrer, må jeg da også be den jeg ikke fortalte sannheten til, om tilgivelse? Er Guds tilgivelse avhengig av at man ber mennesker om tilgivelse? Kanskje litt merkelig spørsmål, men jeg tenker jeg har jo begått mange synder i mitt liv, og skal jeg da be de mennesker jeg baksnakket for 6 år siden for eksempel, om tilgivelse? Det høres jo veldig slitsomt ut, men hadde vært fint å få et lite svar. :) (Kristina)

SVAR:

Det viktigste er at du bekjenner syndene dine for Gud. David forteller fra livet sitt: «Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren! – Og du tok bort min syndeskyld» (Sal 32,5).

Du har sikkert hørt også det fine løftet som apostelen Johannes gjengir: «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet» (1. Joh 1,9)

Bør si så bekjenne for mennesker?

Ja, i de fleste tilfellene bør vi gjøre det. Unntak er hvis det egentlig bare var en bagatell som ikke fikk noen betydning for den du løy overfor, og som kanskje hendte for lenge siden. Noen mennesker er overømfintlige og bekjenner småting som ikke fikk noen følger.

For øvrig er det godt å bekjenne synder for mennesker. Det vil gjøre det lettere for deg å snakke sant i fremtiden hvis du bekjenner løgner du har sagt i fortiden. Å leve med løgn gjør noe negativt både med oss selv, med den vi har løyet for, og forholdet mellom oss. Det er som det kommer en betennelse inn i oss.

Derfor har bekjennelsen av synd for mennesker en helbredende virkning. Jakob skriver i brevet sitt: «Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet» (Jak 5,16)

Er syndstilgivelsen avhengig av at vi bekjenner for mennesker? Jeg tror ikke Bibelen stiller det som et krav. Men den ber oss prøve oss selv og innstillingen vi har i hjertet. Har vi et hardt, uforsonlig hjerte, vil ikke så lett nåden finne plass i oss. I stedet gir vi plass for djevelen i hjertet. Lignelsen om den ubarmhjertige medtjeneren i Matteus 18,23-35 sier noe tankevekkende om hvordan det harde sinnelaget stenger ute fra Guds rike.

Lykke til med å leve som kristen i hverdagen, Kristina!

OPKL254

Powered by Cornerstone