Arvesynd
SVAR:
Først litt om hva læren om arvesynden innebærer. I Romerbrevet skriver Paulus noe viktig om dette: «… synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle …» (Rom 5,12). Synden og det onde ble altså en makt å regne med i verden fra det øyeblikket Adam (og Eva) syndet. Før vi har rukket å tenke noe, si noe, gjøre noe, er lysten til det onde virksom i oss. For i Salmenes bok skrev kong David: «Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd» (Sal 51,7).
Heldigvis har Gud skapt oss også til å gjøre godt, og i det daglige livet må vi satse på å ha tillit til hverandre og stole på andres velvilje. Men den som tror på Bibelen, blir ikke overrasket over at synden av og til trer fram i sine verste former.
Dette lyder negativt. Men Bibelen gir oss et evig håp om at alle kan blir frelst fra synd og skyld: «… så er mye mer Guds nåde og nådens gave i det ene mennesket Jesus Kristus, blitt overmåte rik for de mange» (Rom 5,15) Nåden gitt ved Jesus har sonet for syndene våre, og hvem som helst kan ta imot denne gaven i tro.
Når det gjelder ordet du nevner fra teksten der de ti bud er gjengitt, vil det si, tror jeg, én viktig ting: Et liv i synd får følger. Hvis vi lever i opprør mot Gud, kan dessverre også etterslekten vår oppleve at de fikk med seg en dårlig arv.
Men Jesus var opptatt av at vi ikke skulle tolke dette på en måte som dømmer enkeltmennesker. Da Jesus møtte en mann som var født blind, var det tydelig at fariseerne og antakelig også folk i miljøet omkring ham regnet med at enten hadde han syndet alvorlig selv, eller så hadde slekten før ham gjort det. Derfor fikk han det han fortjente med funksjonshemmingen sin. Men nei, sa Jesus: «Verken han eller foreldrene hans har syndet. Men det er skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham» (Joh 9,3). Altså: Gud skal la seg herliggjøre til og med gjennom det som er svakt og skrøpelig. Dette siste er jo et eget tema som vi ikke kan gå nærmere inn på her.
Hovedsaken er, som det står i Romerbrevet: «Alle har syndet og mangler Guds herlighet [de har del i arvesynden]. Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.» (Rom 3,23-24)
OPKL255
