Hva skal vi gjøre med ånder i huset?

Jeg hadde en gjenganger på gården jeg bodde før. Han kom en natt. Jeg ba ham gå bort i Jesu navn, og siden ble det stille. Men det var ille, og han kom gjerne etter besøk av evangelist B. Når Guds ord ble nevnt, var det rent ille. En natt satt jeg helt stille og så på ham. Jeg kunne betrakte ham i lang tid.

Men til slutt forsvant han like fort som han kom.

Jeg vet det er mye mer mellom himmel og jord enn det vi ser. Jeg har funnet at Salme 23 er som en brannmur og skjold. Selv ikke den onde slipper gjennom. Det er godt når jeg kan si høyt til de onde maktene: Jeg vet på hvem jeg tror. Da går det greit å sove. Da kan det komme hva som helst, og jeg er trygg.

Mange har visst om ondskapen i det gamle huset. Det var folk som kom på visitt rundt kl. 22 om kvelden, bare for å høre ham på loftet. Det hendte han flytta stoler og senger og åpnet vinduet til og med.

Et ekte skjold for oss er Bibelen. Nå har jeg minst én i hvert rom. Ja, jeg har holdt rundt Bibelen mens jeg sover. Dette er ikke overtro, men et godt råd.

Hva mener webpastoren om dette? (AM, kvinne)

SVAR:

Hva du har opplevd, kan jeg ikke tvile på. Det er spesielt, og fremmed for de fleste. Du føler du har vært i nærkontakt med onde krefter. Hvordan slike krefter opptrer, kan være høyst forskjellig. Av og til merker vi ondskapen på nært hold, andre ganger er den mer kamuflert.

Bibelen gir denne innsikten:

«For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.» (Ef 6,10-13)

Jeg synes du har en rett innsikt når du sier at Guds ord er en brannmur og et skjold. Og det er fint å bekjenne troen, gjerne med innledningen: «Jeg forsaker djevelen med alle hans gjerninger og alt hans vesen.» Og så fortsetter med å bekjenne troen på Gud Fader, Jesus Kristus og Den Hellige Ånd.

Hadde du antydet at du har stått overfor demonbesettelse eller besatte mennesker, ville jeg vært mer spørrende. For det første kan det være vanskelig å trekke et skille mellom psykiatrisk diagnose og besettelse. Med andre ord: Enkelte innbiller seg å være besatte, mens de egentlig bare er forvirret i sitt sinn. Her må fagfolk vurdere.

Ellers har demonbesettelse klare kjennetegn. Om mennesker er besatt på en ekte måte, har de fått kjennskap til skjulte ting, de snakker med en fremmed stemme, til og med tydelig et fremmed språk. Og de har en ekstraordinær fysisk styrke. Da må de møtes av erfarne Jesusvitner eller åndelige hyrder som kan skjelne mellom psykiatri og det åndelige.

Men ikke noe tyder på at besettelse er inne i bildet i det du omtaler. Jeg tror du har fått god innsikt selv. Når noe ondt truer, skal vi møte det med Guds ord og bekjennelse av Jesu navn, slik apostelen anbefaler, og som tydelig har skapt frihet i ditt tilfelle.

OPKL265

 

Powered by Cornerstone