Skal vi bare være sanne mot oss selv?

Jeg hørte en som er kristen, som sa at det viktigste for ham er å være sann mot seg selv. Jeg tenkte litt på det og tror han mente at siden han er en kristen, så må han få lov å tro det, leve det ut i praksis og bekjenne det for andre. Men det skurrer litt for meg: Sier han ikke da at om du ikke er en kristen, så er det helt ok, for da er du sann mot deg selv, og da kan vel ingen dømme deg? Kanskje er jeg en flisespikker, men det kunne være interessant å høre ditt syn på dette. (MS)

SVAR:

Jeg tror du har rett i at den kristne du siterer, mener det slik: Jeg må få være hel – det vil si den samme offentlig som privat.

Men jeg har jo merket meg at slagordet i popkulturen har vært anvendt i en annen retning: - Jeg må få leve ut alle mine lyster og innfall, for de kommer jo fra meg, og de uttrykker hva og hvem og hvordan jeg er. Så forsvarer man et liv uten grenser. Slik har den berømte popsangen fra noen år tilbake blitt tolket: «I’ll do it my way.»

Men gir det automatisk lykke å leve «my way» - på min måte? Da blir jo dumme valg jeg gjorde i livet, helt og fullt min egen feil?

Jesus viste oss mange ganger og ved forskjellige anledninger hva som er viktig i livet. Det er å leve i samsvar med Guds vilje. Et kjent sitat har vi i Matt 22:36-40, der Jesus fikk et spørsmål fra en lovekspert: «Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «‘Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene hviler hele loven og profetene.»

At vi elsker oss selv, er ganske opplagt. Det revolusjonerende i det Jesus sa, er at vi skal elske andre mennesker like høyt. Og at vi skal elske Gud enda høyere enn alt og alle andre.

I dette bildet passer det ikke inn at vi skal være «sanne mot oss selv». Kanskje Jesus ville sagt: Pass på at du ikke gjør deg selv til en avgud!

I dag tenker mange: Hvis det føles godt, så bare gjør det. Du skal på ingen måte undertrykke dine lyster, de skal bare få utløp. Ikke noe av det du får lyst til, er galt.

Nå må vi ikke tro at det motsatte er spesielt kristelig: Hvis noe føles godt, så ikke gjør det. Lyster er noe ondt. Det høyeste kallet for en kristen er offer og forsakelse. Den frommeste er en mester i å si nei. Nei, ikke tenk slik.

Djevelen er en tyv, som forvirrer oss med sine løgner og gjør det mørkt, det som Gud, vår Far, ønsker skal være lyst. Jesus sa: «Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.» (Joh 10:10) Jeg liker så godt uttrykket: Liv og overflod. Det er dekkende for hvordan jeg opplever å være en kristen.

Jeg er overbevist om at det er bedre å være ledet av Kristus enn styrt av meg selv og mine egne påfunn. Paulus skrev til de kristne i Roma: «For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til.» (Rom 14:7-8)

OPKL428

 

 

Powered by Cornerstone