Skal vi gå ut og inn?
SVAR:
Joh 10,1-10 er en av de mest kjente lignelsene Jesus bar fram. Han snakker om en sauekve, eller «gården til fårene», som det egentlig står. Hovedsaken i den er at han sammenligner seg selv med en god og omsorgsfull hyrde eller gjeter. Først snakker han om døren, så om hyrden og til slutt om fårene. Utleggelsen kan gjøres litt forskjellig. Dette vakte ikke noen forundring på denne tiden. Jødene kunne tolke en og samme tekst på ulike måter, som alle kunne godtas.
Jesus er døren. Alle som vil bli frelst, må gå gjennom ham. Her sikter nok Jesus til alle, men har særlig fokus på de åndelige lederne. Han tar selvsagt ikke avstand fra slike hyrder som Moses og profetene. Han er mer opptatt av ledere i folket som hevdet at de kom i Guds navn, ja, som til og med kunne påstå at de var Messias. Gjentatte ganger i evangeliene advarer Jesus fariseerne og de skriftlærde om at de må vende om og tro på ham.
En rett hyrde går gjennom døren som Jesus er. Den gode åndelige veilederen er kalt av Jesus, tror på ham og holder seg til ordet hans. Onde arbeidere utnytter det religiøse til å høste fordeler av det for sin egen del.
Jeg tror det blir for snevert å tolke porten inn til innhegningen bare som porten til himmelen. Det blir en dør inn til livssamfunnet med Jesus både i dagliglivet, i Guds forsamling og i evigheten. Det å leve sammen med Jesus som den gode hyrden innebærer å få næring, oppleve trygghet og bli bevoktet.
Dette med å gå ut og inn betyr ikke at en så å si går inn og ut av det å være en kristen. Her er et eksempel på at en kan tre feil om en tolker enkelheter i lignelser for bokstavelig. Jeg tror heller en skal se på bildet i sin helhet. Når en lever under den gode hyrdens omsorg, har en frihet og trygghet, enten en overnatter innenfor gjerdet, eller en om dagen er ute på markene for å finne næring.
Du spør om grunnteksten gir noen hjelp til tolkningen av dette med ut og inn. Det synes jeg ikke den gjør, her er ingen uklarhet. Så hovedsaken i teksten er at vi holder oss tett til Jesus som den gode hyrden, hører på ordet hans, og vokter oss for fremmede røster, som vil føre vill.
OPKL270