Hva betyr det å hate far, mor, kone og barn?
SVAR:
Først litt om sammenhengen Jesus uttaler disse ordene i. Sitatet stammer fra Lukas 14:26. Folk kom strømmende til Jesus i begeistring, og enhver politisk leder ville vært opp i skyene av å få så mange tilhengere.
Men det er like før Jesus drar opp til Jerusalem for å lide og dø. Derfor gjør han noe radikalt. I stedet for å si at nåden er fri, og du kan komme som du er, sier han at å følge ham koster alt. Han sier med skarpe, vekkende ord: Søk først Guds rike. Det er ikke et rike som gir materielle fordeler. Det innebærer kors og trengsel. Ikke noe må settes høyere enn forholdet ditt til Gud.
Det er faktisk brukt ordet «hate» i grunnteksten. Men både i arameisk og hebraisk er ikke ordet fylt av onde følelser, men det taler om å være mindre glad i noen enn i andre, nærmest «å sette til side». Jakob elsket Rakel mer enn Lea. Det står det i nyere oversettelser. Men egentlig står det at Jakob hatet Lea. (1Mos 29:31) I en annen sammenheng står det om en mann som har to koner, at han elsker den ene og hater den andre. Det er nå oversatt med «misliker». (5Mos 21:15)
Så her er oversetternes dilemma: Skal en oversette helt nøyaktig, eller skal en tenke på hvordan det oppfattes uten å bli nærmere forklart? Siste bibeloversettelse har valgt en forklarende oversettelse: «Om noen kommer til meg og ikke setter dette høyere enn far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, høyere enn sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.» (Luk 14:26)
Også i Rom 9:13 er ordbruken mildnet: «For det står skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hadde jeg uvilje mot [hatet jeg].»
Det er ikke rett å svikte sin egen familie. Fariseerne godkjente at folk kunne si til far eller mor: «Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en ‘korban’ – det betyr en gave til tempelet.» Jesus tok avstand fra en slik tankegang, at en kunne gi penger i kollekt i stedet for å hjelpe foreldrene økonomisk.
Paulus sier dette på en skarp måte: «En som ikke har omsorg for sine nærmeste, og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.» (1Tim 5:8)
Vi vet at Peter var gift. Kanskje hadde han også barn. Han ofret seg for Jesus og for at evangeliet skulle bli kjent på nye steder. Men han sviktet neppe familien likevel.
For noen generasjoner siden dro fedre ut som sjøfolk og var borte fra hjemmet i måneder og år. Noen reiste fra familien for å tjene penger i Amerika. Enkelte steder ble ganske unge sendt til hybler og internat for å gå på skole. Barn som trengte langtidsopphold på sykehus, skulle ikke ha kontakt med familien, fordi det ikke var godt for dem, mente man.
Mange misjonærer ble isolert i utlandet mye lenger enn de ønsket, fordi den andre verdenskrigen hindret dem i å komme hjem.
Jeg vil være forsiktig med å dømme menneskene før oss. Tankegangen var annerledes, og de gjorde så godt de kunne. I vår tid gjør vi sikkert mye som kommende generasjoner vil kritisere oss for.
OPKL432
