Sabbat – søndag - helligdag

Angående den kristne helligdagen – hvorfor er den på søndag og ikke lørdag? Hvor står det i Bibelen? Stemmer det at vi feirer Kristi oppstandelsesdag? Men Paulus gikk i synagogen på sabbaten, hvis jeg ikke husker feil. (Geir, Erik, Fred og Asbjørn i chat med webpastoren, sammendrag her)

SVAR:

Ordet sabbat betegner den sjuende dagen i den jødiske uken. Det er avledet fra et hebraisk ord som betyr «avstå fra». Som dere vet hvilte Gud på den sjuende dagen etter at han hadde skapt. Da avsto han fra å arbeide. For oss betyr dagen like mye at vi har «satt den til side» til Gud.

Man finner ikke spor av sabbatsfeiring i andre kulturer enn den jødiske. Profetene refset folket i Det gamle testamentes tid for at de ikke tok sabbaten på alvor. I dag er det en viktig del av jødisk tro og praksis å overholde sabbaten. Samtidig er det ikke for dem en nei-dag, men en festdag og feiring preget av glede og familiefellesskap.

Både Jesus, disiplene og de jødiske kristne overholdt sabbaten. Men Jesus slo fast et prinsipp om at gjerninger som ærer Gud, var ikke et brudd på sabbaten.

I chatten vi hadde sammen, nevner dere bibelordet i Rom 14,5-6 og spør hva det betyr. Det lyder:

«Den ene setter én dag høyere enn en annen dag. Den andre holder alle dager for å være like. Enhver må bare være fullt viss i sitt eget sinn! Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som ikke akter på dagen, han gjør det for Herren.»

Tolkerne er uenige om dette omfatter alle slags festdager, eller om sabbatsfeiringen er unntatt her. I alle fall synes jeg dette ordet sier mye. Vi må sette spørsmålet om sabbat og søndag inn i evangeliets tankegang, ikke i lovens.

Det er godt og tjenlig å holde hviledagen hellig. I store deler av verden er søndagen hviledagen. Som dere sier: I gleden over Kristi oppstandelse. I alle fall skal den tjene mennesker og ikke Gud. Om oksen faller i brønnen på sabbaten, kan vi dra den opp, sa Jesus.

Hadde jeg levd i et samfunn der alle hadde lørdag som fridag eller helligdag, ville det ikke vært noe problem å følge landets skikk. Galaterbrevet har lært oss noe om ikke å bli for loviske.

De første kristne feiret sabbaten i solidaritet med jødene. Men siden mange av de første kristne var slaver, var de ikke vant til å ha en hviledag i det hele tatt.

Etter hvert ble de kristne presset ut av synagogene. I Apg 20,7 ser vi at de første kristne under ledelse av Paulus feiret nattverd på den første dagen i uken, altså søndag. Det som skjedde da Kristus sto opp fra de døde, satte et sterkt preg på de kristne. Gradvis gikk de over til å feire den første dagen i uken som sin helligdag. Keiser Konstantin forlangte i år 321 at man skulle «hvile på den ærverdige dagen for solen», altså søndagen. Det gjaldt offentlig arbeid og domstoler, men ikke landbruksarbeid. Fra da av ble skikken med søndagsfri allment utbredt.

Men de kristne trakk ikke en direkte linje fra sabbaten til søndagen. Uttrykket om søndagen som en kristen sabbat finner vi først i det tolvte århundret.

Særlig i England har en hatt tradisjoner for en meget striks gjennomføring av søndagen som sabbat, med en rekke forbud og begrensninger. En slik forståelse har preget både puritanismen og pietismen.

Søndagen som felles hviledag er under sterkt press i det moderne samfunnet. Dere kjenner debatten om søndagsåpne butikker, og hvilke konsekvenser det får at muslimene har fredagen som sin helligdag.

Vi skal legge merke til at Luther legger vekt på den positive siden ved helligdagsfeiringen. I forklaringen til det 3. bud sier han: «Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke forakter prekenen og hans ord, - men holder det hellig, og gjerne hører og lærer det.»

Vi har derfor frihet når det gjelder lørdag eller søndag, men følger landets skikk. For en kristen er det aller viktigst å bruke hviledagen til det positive: Hvile, fornyelse, samling om Guds ord, og kjærlighetstjenester for andre.

OPKL273

 

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding

Powered by Cornerstone