Jeg var julegaven

Foran julehøytiden er det mange som gir oppfordringen til å invitere en ekstra gjest julaften, gjerne en nyinnflyttet eller fremmed. For mange år siden gjorde en kvinne i California akkurat det. Hun inviterte hjem til seg en familie som var evakuert fra et område der det hadde vært store flomskader.

Siden denne kvinnen hadde seks egne barn og bodde i et forholdsvis lite hus, spurte en venn henne hvorfor hun syntes det var hennes oppgave å invitere en hel familie til jul.

Kvinnen fortalte at ved slutten av andre verdenskrig hadde en familie i hennes landsby opplevd stor fattigdom. Julaften sa moren i familien til barna sine: «Vi har ikke råd til noe ekstra i julen i år, så dermed har jeg bare én gave til oss alle. Nå skal dere få den.» Hun gikk ut og kom tilbake med en liten, foreldreløs pike og sa: «Her er presangen til oss alle.»

Den gavmilde moren i California fortalte videre om hvordan barna i den tyske familien ønsket det lille barnet varmt velkommen. Hun fikk vokse opp som et medlem av den familien som deres datter og søster. Og så la hun til: «Jeg var den julegaven.»

Hun ga altså familien som var evakuert på grunn av flom, den gaven som hun selv hadde fått en gang.

Det er flott når kjærligheten oppleves på den måten og får slike virkninger. Har vi opplevd kjærlighet, får vi lyst til å gi den videre. Stanser kjærlighetens varme opp hos oss, må vi spørre om vi virkelig har lært å være takknemlige.

Apostelen Johannes underviste om kjærlighetens evne til å spre seg videre da han skrev: «Vi elsker fordi han elsket oss først.» Han det er snakk om her, er naturligvis Jesus. Han er den eneste i historien som valgte når og hvor han skulle bli født. Av alle steder valgte han å bli født i en liten landsby som het Betlehem, der det ikke var plass i noe pensjonat eller gjestehus, men i en stall, blant dyr og bakterier. Ydmykt og stille kom Jesus til verden. Han viste stor kjærlighet da han vandret omkring som lærer. Men toppen av kjærlighet viste han da han døde på korset for å sone for alle våre synder. Den som tror på ham, får retten til å bli Guds barn. Det gjelder også når vi er syndere og ikke klarer å forbedre oss. «Vi elsker fordi han elsket oss først.»

Derfor gjør vi rett i å tenke mye på Jesus i julen. Og så kan vi tenke på om det er noen vi kan glede med en invitasjon. Kristen gjestfrihet er alltid en god ting, men den får en ekstra virkning når vinterens kulde møtes av et hjems varme.

OPM821

 

Powered by Cornerstone