Mandelas Håp

Nelson Mandela er et kjent navn for dem som har fulgt med i Sør-Afrikas nyere historie. I selvbiografien Veien til frihet, som kom på norsk i 2003, forteller han om hvilken betydning et lite barn fikk for ham.

Nelson Mandela hadde vært en politisk fange i fjorten år i det beryktede Robben Island-fengselet. Der måtte han som straffange jobbe med hardt gruvearbeid.

Den nest yngste datteren hans, Zeni, giftet seg i 1978 med en prins, en sønn av kongen i Swaziland. Zeni fikk store fordeler da hun på den måten ble medlem av kongefamilien i Swaziland. Hun fikk diplomatpass og kunne besøke Mandela når hun ønsket. Dette var en stor og god nyhet for faren hennes. I løpet av nesten hele fengselstiden hadde han blitt hindret i å ha kontakt med barna sine.

En tid etter bryllupet kom det unge paret for å besøke Mandela, og de hadde med seg en nyfødt datter. Fordi svigersønnen til Mandela hadde status som prins, fikk straffangen og familien hans lov til å møtes i et konferanserom, og ikke i de vanlige besøksrommene, der fange og familie var skilt fra hverandre med tykk betong og glass.

Mandela forteller i boken sin at han faktisk var litt nervøs da han ventet på datteren og den unge familien. Men det var et makeløst øyeblikk da de kom inn i rommet. Han reiste seg opp, og da Zeni fikk se ham, var det som om hun nesten kastet den spinkle babyen i armene til mannen sin og løp tvers over rommet for å omfavne faren sin. Han hadde ikke holdt den voksne datteren i armene sine siden hun var baby. Det var en svimlende opplevelse, skriver Mandela, som om en science fiction-film var spolt fram på et øyeblikk, å stå foran en voksen datter etter alle disse årene. Så omfavnet han sin nye sønn, Zenis ektemann, prinsen.

Deretter fikk Mandela holde sitt lille barnebarn. Mandela forteller at han ikke ville slippe dette dyrebare barnet resten av besøkstiden de hadde sammen. Å holde et nyfødt barn, så mykt og sårbart, med hender som altfor lenge bare hadde jobbet med hakker og tungt redskap, var en dyp glede. Ingen mann kunne være lykkeligere enn ham, da han fikk holde denne babyen denne dagen, skriver Nelson Mandela.

Men noe mer skulle skje. Mandela skulle få velge navn til barnet. For det var skikk og bruk at bestefar ga navn til barnebarnet. Han valgte navnet Zaziwe, som betyr Håp. Navnet fikk spesiell betydning for Mandela, for gjennom alle årene i fengslet mistet han ikke håpet. Han var overbevist om at dette barnet ville bli en del av en ny og lykkelig generasjon i Sør-Afrika.

Det barnet vi feirer i julen, Jesus, kan gjerne også få navnet Håp. Bibelen taler om «et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud». Ja, det er det som gjør Jesus til vårt evige og opphøyde håp: Vi kan ved ham nærme oss Gud. Men profeten Jesaja ga den kommende Messias enda større navn: «Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.» Jesus kom som et mykt og sårbart lite spedbarn. Men han er et håp, og han er Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.

OPM823

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding

Powered by Cornerstone