Tiden til å søke Herren

Harald hadde blitt med kona si til kirken av og til gjennom mange år. Stine hadde oppdratt de to guttene deres som kristne, men Harald hadde ikke kunne slippe den troen han var oppvokst med, og det var ikke en kristen tro. Gjennom årene hadde presten utfordret ham til å bli en kristen, men han sa alltid: «Ikke før onkel Sigurd dør. Han vil bli skikkelig sinna hvis jeg blir en kristen.»

Dette hendte i Amerika, og jeg har kamuflert navnene. Men jeg skjuler ikke at orkanen Katrina rammet området en dag, og en lokal restaurant utfordret kundene sine til å gi penger til dem som var rammet av orkanen. Etter at de hadde fått inn en god sum med penger, kom de til å tenke på at de ikke visste helt hvordan de skulle bruke pengene. Omsider kom de i kontakt med en prest i en lokal kirke i Alabama. «Naturligvis tar vi imot med takk pengene fra dere, men det vi mest av alt trenger, er hjelpende hender,» ble det svart. Den følgende søndagen kom presten i Haralds og Stines kirke med en appell om å gjøre praktiske oppgaver i hjelpearbeidet. Det ble opprettet et dugnadslag, og Harald ble med noen perioder med konsentrert innsats.

Hver dag spiste de frivillige måltidene sammen, og om kvelden fortalte de hverandre hva de hadde opplevd. Men ikke bare det, de fortalte om hva arbeidet betydde for dem, og de leste fra Bibelen og ba. Harald lyttet, merket Kristi kjærlighet hos dem han var sammen med, og begynte å være med på sin stillferdige måte. Mens han så kristne personer i aksjon, vokste han inn i den troen som de hadde. Han begynte å ta med Bibelen sin og ble ivrig til å rekruttere andre til å være med på dugnadslaget.

Så en dag gikk Harald til presten og sa: «Nå vil jeg gjerne bli døpt.» Vitnesbyrdene fra de mange dugnadskameratene hadde brakt ham til Jesus. Han ventet ikke på at onkel Sigurd skulle dø, men ble døpt kort tid senere.

En vanlig mann fant sin egen vei til Kristus, og da han tok imot nattverden for første gang, var hjertet hans fylt av takk til Gud, og han gledet seg i sin Frelser.

Denne historien er sann, men ikke sensasjonell. Den forteller bare at Gud stadig er virksom i familier og kristent fellesskap.

Nå i adventstiden tenker vi på ham som kommer. Jesus får faktisk det navnet i Skriften. Jesus er på vei til nye mennesker med sin innbydelse Profeten Hosea skrev lenge før Jesu tid, og jeg syns det er som en adventstekst: «Bryt dere nytt land! For nå er det tiden til å søke Herren, til han kommer og lar rettferdighet regne over dere.»

Guds frelsende rettferdighet, den som han tilregner alle som tror, skal regne over oss når Jesus kommer. Han har allerede gitt løftet om rettferdighet for alle som søker ham. Men en dag bryter Guds rikes herlighet gjennom med fullkommen prakt. Derfor, som profeten sa: «Nå er tiden til å søke Herren.» Adventstiden er en god tid for nettopp det.

OPM827

Powered by Cornerstone