Neste gang
Arthur Gordon het en ung mann som levde midt på 1900-tallet, og som opplevde store forandringer i livet sitt. Han var en av de flinkeste studentene fra videregående skole, så han fikk stipend til Yale University. Deretter fikk han studere ved Oxford i England. Etter at andre verdenskrig var slutt, gikk han sammen med noen han hadde møtt på skolen. De startet et litterært tidsskrift, og selv ble Arthur Gordon redaktør.
Men selv om han var en briljant akademiker, hadde han ikke mye greie på økonomisk drift. Tidsskriftet gikk konkurs, og han ble anklaget for økonomisk utroskap. I mellomtiden var ungdomskjæresten blitt lei av å vente på at han fikk seg en ordnet økonomi, så hun gikk hen og giftet seg med en annen.
Arthur Gordon, som så langt i livet hadde lykkes med alt, opplevde nederlag etter nederlag i løpet av kort tid. Han følte seg helt knust og sank raskt inn i en dyp depresjon. Familien ble svært bekymret og fikk overtalt ham til å gå til en rådgiver. Han gjorde det og lettet sitt hjerte. Han fortalte terapeuten om alt som hadde hendt. Han bekjente sine synder og fortalte om fortvilelse og håpløshet når det gjaldt fremtiden. Han holdt ikke noe tilbake, men fortalte alt.
Da han var ferdig, ba rådgiveren Arthur om å lytte til noen lydopptak fra timer han hadde hatt med andre klienter. Alt var naturligvis anonymt. Han hørte på en far som hadde sviktet kone og barn. Han lyttet til en kvinne som brettet ut om et mislykket ekteskap, og flere andre. Da opptakeren var skrudd av, spurte rådgiveren: «Hører du et felles tema i alle disse opptakene?» «Ja,» sa Arthur. «Alle sa: om jeg bare hadde gjort dette annerledes.» «Nettopp,» sa rådgiveren, «og måten jeg hjalp dem på, var å få dem til å tenke, ikke «Hvis bare …», men «Neste gang …»
Hva ligger i dette? Du kan ikke forandre fortiden, derfor har det ingen mening å kverne på «hvis bare …» Men fremtiden er åpen, den kan ennå formes, den gir en rekke muligheter. Når vi begynner å si «neste gang …», sier vi at vi har lært av fortiden. Fortiden er fortid, vi må ikke være slavebundet av den.
Arthur Gordon fikk hjelp til å begynne på nytt. Han lærte noe som var viktigere enn kunnskapen fra Yale og Oxford.
Du kommer ikke langt med fortidens byrder. Se på det som søppel, som du ikke må tynges av. I Jesu navn kan du legge av alt som tynger. I Jesu navn er du tilgitt. Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet. Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss. Bekjenn syndene, lær av dem, la Gud kutte over lenkene og fjerne dem. Fremtiden er åpen, og den fremtiden som Gud får styre, vil bli god. Ja, alle Guds barn har det beste igjen.
OPM832
