Guds plan, kan den påvirkes av min bønn?
"Jeg har et spørsmål. Det står jo skrevet at Gud har en plan for mitt liv, det står òg at alle mine dager er talt, at han vet hva som skal skje i morgen. Men om alt er satt på forhånd, hvorfor skal man da be? Er det «bare» for å prate med Gud, eventuelt komme nærmere han? For jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg skal be om noe, om han har en egen plan uansett."
---------------------------------------------------------------------
Ikke skjebnetro
Mange av oss kristne bruker uttrykket «Gud har en plan for mitt liv», og det med rette. For, vi bekjenner oss til en Gud som også er allvitende. Han vet alt som skal skje framover, og som en allmektig Gud kan han styre alt på denne jord. Samtidig er ikke troen på en allvitende og allmektig Gud det samme som en skjebnetro. «Skjebne» viser til en forutbestemt rekke av hendelser. Her tenkes det gjerne på en forutbestemt framtid, enten det gjelder generelt eller for meg som enkeltindivid. Skjebnetro er overbevisningen om at alt som skjer er forutbestemt. «Det som skal skje, det skjer!» Her kan ikke mennesket påvirke noe. Godt og ondt skjer helt tilfeldig.
Vi kan velge
En kristen gudstro skiller seg fra en skjebnetro på flere måter. Ja, Gud vet alt som skal skje, men det betyr ikke at mennesket overlates til tilfeldigheter. Gud er ikke tilfeldighetenes Gud. Historien har en plan og hensikt. Historien er «His Story». Videre har Gud gitt oss en viss grad av mulighet til å velge godt eller ondt. Vi kan velge å gå våre egne veier, bort fra Gud, noe mennesket dessverre ofte gjør. Men, vi trenger ikke å la «skjebnen» bestemme vår hverdag. Gjennom bønn og valg basert på kristne verdier, kan vi ta egne og gode valg.
Du skriver: «Men om alt er satt på forhånd, hvorfor skal man da be?» Gud har satt en individuell vei for den enkelte av oss. Den livsveien har i alle fall to utfordringer og problemer: For det første viker vi ofte bort fra Guds plan. Vi synder. Og for det andre, så ser vi ikke Guds plan og veier tydelige og klart.
Her kan vi tenke på Abraham (1.Mosebok). Gud kalte ham ut fra Ur i Kaldea (dagens Irak) og til Kanaans land (dagens Israel). Abraham valgte å følge den ukjente Gud, en Gud som heller ikke med en gang fortalte hvor Abraham skulle. Det blir som å kjøre på en tåkelagt vei. jeg ser ikke hele veien, men jeg ser nok meter til at jeg tørr å kjøre bilen. Jeg kjører i tro på at det finnes en vei etter de 100 meterne jeg ser. Å vandre i tro er å stole på og være trygg på at Gud gradvis åpner livsveien, steg for steg. Mens jeg går på livsveien småsnakker jeg med Gud om hverdagen og dagene som ligger foran. Det handler ikke først og fremst om å få Gud til å skifte mening, men at Han skal gi meg ro og trygghet for at Han vil gå med og lede på veien. Bønn handler egentlig om å slippe Jesus inn i livet og hverdagen min, la han justere kursen når jeg går feil, går ut av planen. En fin bønn til livsvandringen finner vi i Salme 27,1: «Herre, lær meg din vei, og led meg på den rette sti for mine fienders skyld.» Se også Salme 139,23-24.
Bønn som påvirker
Bønn påvirker ikke først og fremst Gud, men meg selv. Min bønn har ikke til hensikt å få Gud til å endre mening, men å be Gud hjelpe meg til å forstå den vei og den plan han har for mitt liv. Når jeg søker Gud i bønn for livet mitt, så håper jeg han kan gi meg større trygghet for og glede i at hans tanker alltid er de beste for meg.
Samtidig snakker Jesus også om at vi skal være pågående i bønn, be og aldri gi opp. I Lukas 11,5-10 og Lukas 18,1-8 finner vi to liknelser som handler om bønn. Hovedpoenget i disse liknelsene er at når selv en «trøtt venn» (Luk.11) og en «ugudelig dommer» (Luk.18) vil hjelpe den som ber og maser, så kan vi være trygge på at Gud som en våken venn og en gudelig dommer vil hjelpe oss med det vi ber om. Så, fra en side kan vi faktisk si at våre bønner påvirker Gud. Gud lar seg ikke manipulere, men han lar seg snakke til.
Her kan du også lese om bønnen og samtalen Abraham hadde med Gud om byen Sodoma (1.Mos.18).
Vi kan aldri fortelle Gud noe han ikke vet eller holde fram for ham en mulighet han ikke har tenkt over. Men, vi kan la Gud få vite hva som virkelig ligger oss på hjertet. Guds planer og veier for oss er lagte. Likevel er de ikke skrevet i sten slik at de ikke kan endres. Når vi ber rører vi ved Guds hjerte og tanker, og vi lar Gud få røre ved våre hjerter og liv.
OPKL 521
Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren.no
