Radioens muligheter

En ettermiddag fikk jeg telefon fra en ukjent mann. Han presenterte seg som lytter til Norea Radio Oslo. Først fortalte han en dramatisk historie om et hjerteattakk og en sykdomsperiode. Det kom fram at han var ensom, med lite kontakt med naboer, og ikke med i noen menighet eller noe annet fellesskap. Men han hadde vært med i et kristent ungdomsarbeid da han var ung. En setning som han sa, bet seg fast i meg: «Jeg har ikke noe annet enn radioen å høre på.»

Jeg har ikke besøkt denne mannen, men jeg prøver å tenke meg hvordan han har det. Han spiser middagsmat han har fått brakt fra hjemmehjelp-tjenesten. Han har hengende på veggen noen bilder av familiemedlemmer, men likevel er han ensom, og han sier: «Jeg har ikke noe annet enn radioen å høre på.» Da ligger det vel i kortene at han ikke heller har så mange som hører på ham.

De ensomme kan være desto mer ensomme om de bor på steder der det er masse mennesker. Kanskje de sier som salmisten i Bibelen: «Se etter: Det er ingen som kjennes ved meg. All tilflukt er blitt borte for meg. Det er ikke noen som spør etter min sjel.» (Sal 142,5) David har skrevet denne salmen, han har mange som kjenner ham, men ingen som kjennes ved ham. I det minste føler han det slik. All tilflukt er blitt borte for ham. Det vil si: Han føler ikke det er noe menneske han kan betro seg til og støtte seg på. Siste setningen griper dypest: Det er ingen som spør etter min sjel. Jeg leser det slik: De kan være opptatt av hvordan det går med meg i det ytre. Men spør de etter hvordan det står til med sjelen – mitt åndelige liv?

Jesus har opplevd ensomheten og det å være alene. Like før lidelsen på korset sviktet de nærmeste disiplene i å være sammen med ham. Da sa han: «Se, det kommer en time, og den er alt kommet, da dere alle skal bli spredt, hver til sitt, og la meg være alene. Men jeg er ikke alene, for Faderen er med meg» (Joh 16,32) – Hver til sitt, sa Jesus om de mange. Men han var ikke alene. Dette er arven vi har fått, enhver som har tatt imot Jesus som Frelser. Da er vi ikke lenger alene, for Faderen er med oss. Dette er budskapet vi kan dele med den ensomme radiolytteren, også i storbyen Oslo.

En kan vurdere kristent radioarbeid på mange måter. Selv tror jeg dette er radioens viktigste rolle i dag: Å nå inn til enkeltpersoner som er alene der og da, ja, mange er rett og slett ensomme. Mange hører på radio mens de arbeider, slik at radioen blir noe som surrer i bakgrunnen. Noen har et løst forhold til et kristent fellesskap, de kan være isolert fordi de er funksjonshemmede, men like mye føler de seg utenfor.

Alene eller ensom – vi kan hilse fra ham som ikke vil la oss være alene. Far i Kristus Jesus er med deg. Det ligger i selve frelsernavnet Immanuel – med oss er Gud. Radioen når ikke nødvendigvis de mest ressurssterke sosialt og kristelig sett, men ofte dem som ikke er vel bevandret i alle moderne medier.

Vi føler oss ikke så alene med en radio eller tv som står på. Vi føler at vi har noen nær oss. Tenk om dette nærværet kan forvandles til et gudsnærvær! Det ber jeg om at de kristne radioene kan bli redskap for. 

OPM701

Powered by Cornerstone