Slik som Jesus elsket oss (Johannes 15,9-12)

Det jeg holder fast på, det tar jeg vare på, bevarer det som en kostbar skatt. Den som elsker Jesus vil passe på at Guds bud og Guds Ord ikke glipper ut av hode og hjerte, men blir bevart i livet sitt.
Svein Anton Hansen, Johannes 15,9-12, 15.søndag i treenighetstiden, publ. 18.sept.-19

«Kjærlighet» er et ord vi gjerne ønsker å bruke. Ordet skaper gode følelser og binder mennesker sammen. Men, hva mer konkret skjuler seg bak dette honnør-ordet, som møter oss så mange ganger i det nye testamentet? Og, hva mener Jesus når han oppfordrer disiplene til å bli i hans kjærlighet?

I en av de lengste talene vi har fra Jesus, knytter han ordene «elske», «kjærlighet», «Guds bud» og «glede» sammen. Vi leser et mindre utdrag fra denne talen; Johannes 15,9-12:
«Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet. 10 Hvis dere holder fast på mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt fast på min Fars bud og blir i hans kjærlighet. 11 Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen. 12 Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere.»

Vedvarende kjærlighet
Som sagt er disse setningene et utdrag fra en lengre tale (Johannes 14-17) som Jesus holdt den siste påsken. I kapittel 15 hos Johannes starter Jesus med å bruke bildet av et tre om seg selv. Han er det sanne vintre, mens disiplene er grenene. Som grenene får sevje og liv fordi de går ut fra trestammen, slik får disiplene del i Guds kjærlighet og det guddommelige liv fordi de har blitt en del av Guds familie. Som disipler har vi blitt podet inn som levende grener på det sanne vintre.

Fra Gud Fader flyter kjærligheten til Jesus, og fra Jesus flyter den videre ned til disiplene. Jesus elsker de troende på akkurat samme måte som Gud Fader elsket ham selv. Jesus var, er og vil alltid være ett med Guds vesen og hans kjærlighet. Derfor oppfordrer Jesus disiplene også til å bli værende i hans kjærlighet. I denne oppfordringen ligger det noe vedvarende. Det handler ikke om bare å droppe innom Guds kjærlighet når det passer oss eller når vi måtte føle oss verdige til det. Nei, Guds uendelige og ubetingede kjærlighet både får jeg og trenger jeg å bli værende i.

Både bud og kjærlighet
Og, Jesus forsetter med å si noe konkret om hvordan vi kan bli værende i hans kjærlighet. «Hvis dere holder fast på mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt fast på min Fars bud og blir i hans kjærlighet.» (v.10). Bibelen har flere ord for kjærlighet og det å elske. I bibelteksten fra Johannes 15 brukes det sterkeste ordet; «agape». Det uttrykker den guddommelige kjærlighet. Denne kjærligheten elsker ikke på grunn av noe elskverdig ved meg, men heller på tross av den jeg er og det jeg gjør. Dypest sett kan bare Gud selv fullt ut ha og praktisere denne formen for kjærlighet.

Hva vil det så si å «elske Jesus»? Jo, det er den som «holder fast på mine bud» (v.10) som viser at han elsker Jesus. Tidligere, i kapittel 14 snakker Jesus både om «å holde hans ord» og om «å holde hans bud». «Ord» og «bud» er begge uttrykk for Guds vilje. Jeg viser at jeg elsker Gud når jeg har et inderlig ønske om å følge og holde hans gode vilje, ikke minst når denne viljen koster meg noe eller den går mot det som til enhver tid oppleves som politisk korrekt. Tro på Guds Ord og en vilje til å være lydig mot Guds bud, det er testen på om jeg er en sann disippel av Jesus.

Jesus bruker verbet «å holde fast på». Det jeg holder fast på, det tar jeg vare på, bevarer det som en kostbar skatt. Akkurat på samme måte som jeg passer på, overvåker noe verdifullt, slik at det ikke skal bli røvet fra meg. Den som elsker Jesus vil passe på at Guds bud og Guds Ord ikke glipper ut av hode og hjerte, men blir bevart i livet sitt. Det mest avgjørende viktige og verdifulle jeg eier, det må jeg for alt i verden ikke miste.

For riktig å understreke denne sannheten, sier Jesus at han selv «har holdt fast på min Fars bud» og nettopp på den måten blitt værende i sin Fars kjærlighet. Jeg viser min lydighet til Jesus når jeg ønsker å holde hans bud og gode vilje.

En fullkommen glede
Mange kan fort komme til å forbinde dette med å holde Guds bud med noe som både er trist og vanskelig. For, kan jeg kjenne på gleden når jeg fokuserer på lydighet og Guds bud? Vel, Jesus forsetter sin tale til disiplene med å si: «Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen.» (v.11). Altså, regnestykket går slik: kjærlighet + lydighet = glede. Flere ganger i denne lange talen, som Jesus holdt før han skulle dø på korset, snakker han om «glede». Mer presist så snakker han om «min glede». Dette er den følelse og tilstand av glede og fred som et menneske vil oppleve når det kommer til tro på Jesus og blir et Guds barn.

Som et menneske kan jeg oppleve ulike former for glede, uavhengig av religiøs tro eller hvilket forhold jeg har til Jesus. Engelsk språk har i alle fall to ulike ord for glede; «hapinness» og «joy». Mens «hapiness» baserer seg på hva som skjer i livet («happenings»), så uttrykker «joy» en mer varig tilstand av glede et menneske kan eie, uavhengig av omstendigheter man opplever. Derfor, den virkelige og varige gleden får jeg kun når jeg eier Jesus og får del i alt han har å gi meg. I kap.16 hos Johannes knytter Jesus den fullkomne gleden til å se Jesus og til dette å få bønnesvar: «Jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen tar deres glede fra dere. På den dagen skal dere ikke spørre meg om noe. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen.» (Johannes 16,22-24).

Disiplene ble glade da de fikk møte Jesus som den oppstandne. Som Jesu disipler i dag kan vi både glede oss over å tilhøre ham og at vi en dag skal få se ham og være med ham i evigheten. Samtidig, her i tiden kan vi få legge våre bønneemner fram for Gud. Når vi opplever bønnesvar, da kjenner vi oss både takknemlige og glade. Utfordringen er nok heller å kjenne gleden når Gud ikke svarer akkurat slik vi skulle ønske han gjorde.

En kjærlighet som ofrer
Jesus avslutter bibelavsnittet fra Johannes 15,9-12 med å gjenta oppfordringen om at vi skal ha kjærlighet til hverandre: «Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere.» (v.12). For tredje gang på disse få versene bruker Jesus ordet «likesom» (v.9.10.12). Jesus er opplagt vårt forbilde når det kommer til å elske og ha kjærlighet til andre. Likesom, på samme måte som Jesus elsket, skal vi strekke oss etter å ha en større fylde av Guds kjærlighet. I det påfølgende verset sier Jesus konkret hvordan han elsket: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.» (v.13). Jesus snakket ikke bare om kjærlighet. Han praktiserte kjærlighet ved å gi sitt liv på korset for sine venner, vi som på grunn av våre synder også var Guds fiender (Romerne 5,10). Gud viser ikke sin kjærlighet ved å si at han føler så mye. Guds kjærlighet vises ved praktiske gjerninger, ved at han ofret sin Sønn for våre synder. Jesus gav sitt liv for de som hadde syndet og vist seg som motstandere av Guds vilje. En slik fiende-kjærlighet setter standarden for alle tider for Jesu etterfølgere.

BS 1938 

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Vi oppfordres til «å bli i» Guds uendelige og ubetingede kjærlighet. Tenk over og prøv å sette ord på hva mer konkret Guds kjærlighet er og har å gi.
  • Hva tror du/ dere er grunnen til at «kjærlighet» og «Guds bud» så ofte settes opp mot hverandre som motsetninger? Og – hvorfor understreker Jesus at å elske ham er «å holde hans bud»?
  • Hvorfor og hva ved Guds vilje er det så viktig «å holde fast på»?
  • Tenk over/ snakk om hva Jesus mener med «glede» ut fra den forskjellen det er i betydningen av ordene «happiness» og «joy». Hva gir deg glede ved å være en kristen?
Powered by Cornerstone