En vellykket eksamen for alle
Vi fikk gjennomgått dette stoffet, det meste helt i samsvar med pensum, men det var noe av det som ble gjennomgått, som elevene ikke hadde hørt om før. Da vi spurte læreren om dette, sa han at det sto i boken, og elevene skulle jo svare for alt som sto i boken.
Det kunne vi naturligvis ikke si noe på, og vi ble litt ekstra nervøse.
Så kom tiden for å ta eksamen. ’Legg oppgaven på bordet med teksten ned helt til alle har fått, og så skal jeg si fra når dere kan begynne,’ sa læreren.
Da vi så snudde arket,» forteller eleven, «fant vi at alle svarene allerede var ferdig utfylt! Og nederst på siste siden sto det:
’Dette er slutten av avslutningseksamen. Alle svarene er korrekte. Du vil få karakteren A på eksamen. Grunnen til at du besto eksamen, var at han som hadde skapt eksamensprøven, hadde tatt den for deg. Alt det arbeidet du har gjort for å forberede deg til denne eksamenen, hjalp deg ikke til å få A. Du har nå opplevd hva nåde innebærer.’
Så gikk læreren rundt i rommet og spurte hver enkelt elev: ’Hvilken karakter har du fått? Fortjener du denne karakteren du har fått? Hvor mye har studiene dine hjulpet deg til å oppnå resultatet på denne avslutningseksamenen?’»
Eleven som hadde denne spesielle opplevelsen, forteller: «Nå har ikke jeg lett for å gråte, men jeg merket tårene da jeg så gjennom spørsmålene og tenkte på hvordan Skaperen, Gud, hadde bestått eksamen for meg.
I samtalen etterpå sa læreren: ’Jeg har prøvd å undervise dere hele semesteret at dere skal ta imot nåden. Jeg har forsøkt å kommunisere at dere må legge vekt på å vise frem denne gaven som heter nåde når dere arbeider med unge mennesker. Ikke mas på dem, de er ikke noen fiende. Hjelp dem, for de vil bli gode medarbeidere hvis de forstår hva nåden innebærer.’»
Eleven sa: «Jeg måtte tenke på at noen av oss antakelig hadde studert i mange og lange timer. Andre hadde bare satt av noen minutter. Men alle hadde fått den samme toppkarakteren.
Læreren minte oss om den fortellingen Jesus fortalte en gang. Eieren av vingården leide inn folk til å arbeide på åkeren, og han ble enig med dem om en viss betaling.
Flere ganger i løpet av dagen dro han ut og leide flere arbeidere. Da det var på tide å betale ut lønnen, fikk de alle samme betaling.
Da de som var blitt leid inn tidlig på morgenen, begynte å klage, sa sjefen: ’Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hva jeg vil? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?’
Læreren sa at de aldri før hadde gjort dette: Å la læreren selv både gi oppgavene og sette inn de riktige svarene, og la alle elevene få den samme gode karakteren. Men etter de mange samtalene i klassen følte han at elevene virkelig trengte å oppleve nåden på en spesiell måte.»
Å møte til en ferdig fullført eksamen oppleves nok bare én gang. Men å oppleve Guds nåde, det kan vi gjøre hele livet.
Vi syns det er noe fint med Guds nåde, men den kan vel ikke gjelde meg? Jo, det kan den.
OPM002
