Stille sukk i byen

Det hender at jeg står og ser utover store byer når det er mørkt. Titusener av lys skinner mot meg om jeg står på Ekebergskrenten og ser ut over Oslo.

I Bergen har du flott utsikt fra utrolig mange steder. Ålesund er et praktfullt skue fra Aksla. Kristiansand er et vakkert syn fra Den omvendte båt, og så videre. 

Og jeg kan ikke la være å tenke: Hva skjuler seg av tanker og følelser bak de mange vinduene? Hvordan står det egentlig til med alle de enkeltmenneskene som jeg ikke ser? 

I Bibelen leser vi om Job, som ble en lidelsesmester. Det gjorde at han fikk et spesielt øye for dem som har det vanskelig. Job sier: «Fra byen lyder døendes stønn, og de hardt sårede roper etter hjelp ...» 

Han så ikke for seg en krigsskueplass, nei, han tenkte nok på de mange som hadde opplevd slag mot sjelen. Han hadde medfølelse med dem som hadde fått dype flenger i hjertet. Job visste at mange har usynlige, indre skader som ingen leger kan se. 

Noen føler seg krenket, bedratt og sveket. Byen er full av slike sår. 

Kanskje du er blitt misforstått. Eller behandlet urettferdig. Kilevinken kom fra en du er glad i eller respekterer. En eller annen sa noe som rammet deg mer enn den andre var klar over. Så sitter du bak ditt vindu – og blør. 

Gud ser ikke etter om du har medaljer, grader, vitnemål eller diplomer, men om du har skrammer og sår. 

Selv om du ikke har betrodd til noen hvordan du egentlig har det, selv om ingen har skjønt hva du er urolig for, så kjenner Gud deg helt ut. Det er et hjertelag hos Den Aller Høyeste som ikke er til å ta feil av. 

«Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan kan han annet enn gi oss alle ting med ham?» 

Har du det vanskelig nå, kan du be med Bibelens ord fra Salme 109: «Du, Herre, gjør vel imot meg for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så frels du meg! For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er såret i mitt indre ... Jeg er blitt til spott for dem, de ser meg og rister på hodet. Hjelp meg, Herre min Gud! Frels meg etter din miskunnhet, så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det! De forbanner, men du velsigner ... Med min munn vil jeg høyt prise Herren, midt iblant de mange vil jeg love ham. For han står ved den fattiges høyre hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.» 

Ikke skam deg over tårene dine. De gjør godt for deg. De renser, klarer opp og roer ned. 

Betro deg til Herren, han kjenner dine skrammer og sår, og han har omsorg for deg. 

OPM010

Powered by Cornerstone