Sjelens lavvann gir muligheter

Ved østkysten av England ligger det ei lita øy som heter Lindisfarne. Den kalles også Den hellige øya, for den ble bebygd allerede for 1400 år siden av kristne munker.

De etablerte et klosterfellesskap der, som dessverre senere ble herjet av vikinger fra Norge. Så kom nye munker, og så gikk det opp og ned med øya. Nå bor det om lag 160 mennesker på Lindisfarne. 

Det spesielle med Den hellige øya Lindisfarne er at det er adgang dit bare ved lavvann, til andre tider er den en øy som ikke er tilgjengelig med bil eller til fots. Til Lindisfarne er det adgang bare ved lavvann. 

Vi mennesker ligner ikke så lite på tidevannet. Når vi er vel til mote, er vi optimister, har håp og store forventninger. Ved lavvann er vi preget av skuffelser og mismot, vi er desillusjonert, som vi sier. 

Men har sjelens lavvann bare fortvilelse over seg, eller innebærer det også muligheter? 

Sjelens lavvann kan ofte følge etter en god tid eller en stor seier. Bibelen forteller om profeten Elias, at han var på bunnen rett etter den store seieren på fjellet Karmel. 

Apostelen Paulus ble tatt på fersk gjerning i mismot. Han skrev: «For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengsel vi måtte gjennomgå i Asia. Den var over all måte tung, tyngre enn vi var i stand til å bære, så vi til og med tvilte på at livet stod til å redde.» Paulus var falt ned i et lavvann av fortvilelse. 

Er du med på enda et eksempel? Kong David var en gang svært redd Akis, kongen i Gat. Det står: «Derfor forandret han sin atferd ... og lot som han var gal mellom hendene på dem, risset på dørene i porten og siklet i skjegget.» 

David hadde hatt brytekamper med bjørner, taklet senesterke løver, lagt i bakken en tre meter høy filister – nå lå han hjelpeløs i lavvannet. Han var livredd for et menneske. 

Uten lavvann vil sjøen bare bli en forutsigelig, kjedelig ansamling av vann. Men dette havet er på en mystisk måte gift med månen. Uten sjelens lavvann var det ikke nødvendig at Elisa hjalp Elias. Det ble ikke nødvendig at visjonære mennesker falt på sitt ansikt innfor Gud. Det ble viktig for Paulus å oppdage sin egen hjelpeløshet. Desto større for ham ble Guds nåde og kjærlighet. 

Lavvannet er en mulighet for at andre kan få adgang til deg. Akkurat som øya Lindisfarne bare kan nås ved lavvann, kan det hende du også er åpen akkurat da. Åpen for andre mennesker. Åpen for Gud. 

Mye i livet kan nesten ikke beskrives, bare oppdages og oppleves. Men det er flott at noen har beskrevet det for oss, når de har oppdaget og opplevd noe spesielt. 

Paulus er en av dem som gikk lenger i Guds høyskole enn de fleste av oss. Han skrev i Bibelen: 

«Jeg er vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!» 

Opplever du sjelens lavvann akkurat i dag? Da er ikke tiden for å stenge seg inne. Da kan du slippe til Gud. Syns du Gud er fjern og uforståelig, kan du tenke på Jesus. Han er den vennlige Guds utsending og Frelser. Han vil gjerne komme over til deg. 

Også vennlige mennesker vil sikkert gi deg noe til oppmuntring om du bare innrømmer lavvannet og viser hvor stien langs havbunnen inn til ditt hjerte går. 

Sjelens lavvann gir muligheter. Et blikk mot Gud kan tenne deg opp igjen. 

OPM011

Powered by Cornerstone