Øyeknuseren ble øyelege
På vei ut fra ranet la de to merke til en mann som satt ved sentralbordet. De var redde for at han skulle ringe politiet, derfor grep ranerne denne karen og slo ham kraftig med en slåsshanske.
De trodde han var død og lempet ham inn i en krok ved et svømmebasseng i kjelleren av ungdomsherberget.
Litt senere samme kveld spaserte en kvinnelig svømmer forbi der telefonmannen var gjemt, hun så blod, skrek opp og fant en kropp som så helt livløs ut.
Mannen het Donald Tippet. Han ble straks sendt på sykehus, der han svevde mellom liv og død i flere dager.
Endelig ble det klart at han kom til å overleve. Men det ene øyet var blitt så skadet at det ikke kunne reddes.
I mellomtiden ble de to ranerne arrestert og brakt for retten. Fordi de hadde gjort kriminelle ting før, ble det klart at de kom til å få lang straff.
Men da skjedde noe merkelig. Donald Tippet, telefonmannen som ble livsfarlig skadet under ranet, ba om å få ta ansvar for de to kriminelle. Om de kunne få slippe straff og følge hans opplegg, ville han garantere for at de ikke mer skulle gjøre noe galt. Han trodde på dem, og han trodde på at de kunne bli forandret.
En av de to guttene nektet å legge om kursen, og han ble snart arrestert for en ny kriminell handling.
Men den andre gutten var mer mottakelig. Han begynte på en utdannelse. Etter en stund klarte han å komme inn på legestudiet, og han spesialiserte seg i kirurgi – øyekirurgi.
En som hadde fanget opp denne sanne historien, skrev senere om denne legen: «Jeg lurer å om han klarer å utføre disse pinlig nøyaktige operasjonene uten å stanse opp litt og tenke på den kvelden i ungdomsherberget, der han slo ned den unge mannen Donald Tippet, som ble blind på det ene øyet, og som senere ble biskop Tippet i San Francisco-distriktet. Det var jo tilliten fra ham som forandret livet hans.»
Ja, det er noe livsforvandlende over en slik kjærlighet. Hvem blir ikke grepet når et offer for stygg kriminalitet klarer å tilgi, satser på den kriminelle og fører ham fram til en topp utdannelse?
Kristne mennesker er opptatt av at det skjer positive ting med mennesker. Mange håper og ber om vekkelse. Kanskje ikke det viktigste er å bringe dem inn i menigheter og forsamlinger. Kan hende det aller viktigste er å bringe Kristi kjærlighet på en praktisk måte ut i verden. En kjærlighet som koster, en kjærlighet som risikerer noe, en kjærlighet som innebærer langsiktig forpliktelse – hvor ofte har ikke nettopp noe i den retning fått avgjørende betydning for mennesker?
Den barmhjertige samaritanen i Bibelen ble ikke regnet blant fiffen i den tids samfunn. Men han viste omsorg og praktisk nestekjærlighet, som kostet både tid og penger. Jesus stilte ham fram som et vakkert forbilde for oss alle.
Hvem vet om ikke øyeknusere kan elskes fram til å bli øyeleger i dag også?
OPM024
