Den tredje beste var best

Bli med meg nesten 300 år tilbake i tiden, til byen Leipzig i Tyskland. Byrådet der var i 1722 opptatt av å ansette en ny kantor, en ny organist, til St. Thomas-kirken. De var interessert i å finne den rette, og de ansatte en som de trodde var best.

Men tre uker senere trakk han seg fra stillingen. Dermed kontaktet de andrevalget, men også han sa nei takk. 

De besluttet da, som et medlem av byrådet senere skrev, at «siden de beste menn ikke kunne ansettes, at de måtte godta en middels kandidat». 

Dette tredjevalget som de ansatte, den «middels» kandidaten, var Johann Sebastian Bach. 

Noen mener han må regnes som den aller største av verdens komponister. Musikken hans ble sagt å representere «det femte evangelium». 

Selv skrev Bach: «All musikk bør ikke ha noe annet mål og mening enn å gi ære til Gud og forfriskning for sjelen. Når en ikke husker på dette, fins det ingen virkelig musikk, men bare djevelsk hurlumhei.» 

Øverst på notearkene sine skrev Bach bokstavene «J.J.» – «Jesus Juva», som betyr: «Jesus, hjelp meg!». Og nederst skrev han: «S.D.G.» – «Soli Dei Gloria» som betyr: «Gud alene skal ha æren». 

Kanskje vi kan antyde at nettopp Bachs ydmyke innstilling gjorde ham så stor? 

Han ba om hjelp fra Jesus, og ga ære til Jesus da han lyktes. 

En annen som passerte flere andre kandidater, var David i Bibelen. Da Samuel skulle finne en ny konge for folket, ble han ledet til familien til en mann som het Isai. 

Han hadde sju sønner, og Isai presenterte dem for Samuel i tur og orden. Først Eliab, som gjorde et godt inntrykk. Men Samuel fikk høre en stille røst fra Gud som sa: «Se ikke på hans utseende og på hans høye vekst! For jeg har forkastet ham. Jeg ser ikke på det mennesket ser på, for mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.» 

Dermed trådte nestemann fram, Abinadab. Men det var ikke ham eller. Og de ble avvist i tur og orden. 

Faren hadde ikke tenkt på yngstemann, som var ute og gjette de minste husdyra. 

Samuel sa: «Send bud og hent ham! Vi setter oss ikke til bords før han kommer.» Han var det som skulle bli Israels store konge. 

For far Isai var han sjuende kandidat, men for Herren var han den fremste. 

Og hva særpreget David gjennom et langt liv? Mye forskjellig. Han var ikke fullkommen. Men han sa i en av salmene sine: «Jeg setter alltid Herren for meg. Han er ved min høyre hånd, jeg skal ikke rokkes.» 

Han holdt seg nær til Gud, og der har vi samme hemmeligheten som ved Bach. Han satte alltid Herren foran seg og ba om hans hjelp. 

For at dette ikke skal bli bare historier om fremragende menn, vil jeg nevne en kvinne også. 

Dronning Ester som fikk en hedret posisjon i det gamle perserriket, et rike som strakk seg fra India til Etiopia. Ester var en fattig jødisk pike, adoptert av en onkel. Hun var vakker og dertil gudfryktig. Av sikkert mange tusen kandidater ble hun utvalgt til å bli dronning for kong Ahasverus. 

Esters bok i Bibelen forteller hennes historie. Her skal bare tas med en replikk fra fosterfaren hennes: «Hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har fått dronningverdigheten?» 

Det var et godt spørsmål. Ester fikk bety noe helt spesielt nettopp for sin samtid.

Jeg har nevnt tre personer: Johann Sebastian, David og Ester. Mennesker hadde ikke spesiell tro på dem. Men det hadde Gud. De ga ære til Gud, og Gud æret dem og brukte dem. 

Konklusjonen er: Ha ikke små tanker om deg selv. Du kan bety noe nettopp i en tid som denne. 

Gjør som Bach: Sett Jesus Juva – Jesus hjelp meg, på toppen av arbeidet ditt, og sett Soli Deo Gloria – Gud alene skal ha æren nederst, så er det en stor glede for Gud å bruke deg – kanskje ikke som komponist, konge eller dronning, men til akkurat den lille eller store gjerningen Gud har utvalgt deg til.

OPM036
 

Powered by Cornerstone