Når Gud griper inn
Jeg har lest om en ung lege som sa: «For flere år siden følte jeg at det er rett å bli en kristen. Jeg ba til Gud og sa til Kristus at jeg trengte ham. Jeg sa at han kunne få overta livet mitt, bortsett fra det og det området. Ingenting hendte.»
Legen fortsatte: «Jeg følte meg elendig og vendte meg derfor til Kristus igjen og sa: Ja vel, Kristus, du kan få hele meg, men jeg må ta ett forbehold: Jeg vil ikke snakke om deg på gaten.
Igjen opplevde jeg at ingenting hendte. I fortvilelse vendte jeg meg til Kristus enda en gang og sa: Ja vel, Kristus, jeg kan ikke leve uten deg, jeg vil ikke holde noe tilbake. Jeg kan til og med snakke om deg på gaten.
Da skjedde det. Et nytt liv satte sitt preg på meg. Ved Guds nåde ble jeg noe mer enn en effektiv tekniker når det gjaldt medisin. Nå kunne jeg hjelpe hele mennesket. Det ble et nytt liv og en ny gjerning som lege. Og vet du,» sier denne legen, «dette er seks år siden, og Kristus har ikke en eneste gang bedt med om å preke på gaten!»
I Bibelen kan vi lese om Paulus. Før han vendte om og ble en kristen, hadde han strevd voldsomt med å bli fullkommen. Han ville leve helt ut i samsvar med den loven som var gitt av Gud. Oppfylle alle bud. Bare slik regnet han med at Gud ville godta han. Men han fant ikke fred. Men da han omsider hadde funnet freden, uttrykte han grunnlaget for troen sin slik:
«Alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.» At alle har sviktet på ett eller flere områder, er ikke vanskelig å godta. Men at Gud glemmer dette og erklærer rettferdige og uskyldige de som har syndet, er jo merkelig. Men det sier Bibelen: Kristus har løst oss fra syndens skyld og makt. Det gjelder alle som tror og tar imot, og som vil gjøre Jesus til herre i sitt liv. Og da kan en bli brukt av Jesus til å nå andre med det glade budskapet.
Det hendte med en prestekone i Tennessee i USA. Ved en feil hadde hun kommet på feil fly.
Da hun sterkt forsinket var på vei til rette stedet, ble det ikke noen hyggelig tur. Flyet var lite, det var en forferdelig varm dag, det ble masse turbulens, alle ble gjennomsvette.
Kvinnen som forteller dette, kunne ikke la være å legge merke til en ung kvinne som satt ved siden av henne. Hun gråt og så ut til å ha et tungt problem.
Prestekona var en erfaren sjelesørger, men akkurat da var hun trett, kvalm og frustrert. Hun snudde seg mot vinduet og hvisket: «Nei, Herre, jeg føler meg dårlig. Jeg vil ikke involvere meg.»
Men hun fikk ikke fred, så hun hvisket igjen: «OK, Herre, jeg skal snakke med henne.»
Hun snudde seg til jenta og sa: «Er det noe galt? Kan jeg hjelpe?»
Jenta kom umiddelbart med en følelsesladd og trist historie. Alt var galt.
Hun avsluttet med å si: «Det fins ikke noe håp.»
– «Nei, nå tar du feil,» sa prestekona. «Gud er glad i deg. Kristus er glad i deg. Og jeg er glad i deg. Det er virkelig håp. Gud kan ordne opp i alt, hvis du bare lar ham slippe til.»
Da spurte jenta: «Kan en henvende seg til Gud, med hele livet sitt, her og nå?»
Og ved Guds nåde så gjorde hun akkurat det. Og alle kunne se at noe hadde hendt med henne.
Prestekona ga henne navn og telefonnummer til noen hun kjente der i byen, som kunne oppmuntre og hjelpe denne jenta som akkurat da hadde tatt imot Guds nåde.
Da de kom til flyplassen, viste jenta fram en revolver og et avskjedsbrev. Hun hadde faktisk tenkt å ta livet sitt på et motell der i byen.
Tenk hvis prestekona ikke hadde vært lydig mot Guds kall og snakket med denne jenta?
Men slik blir det når en er kommet inn under Guds nåde. Da kan en oppleve Guds ledelse på en ny måte.
OPM045
