Hvordan har du det?

En mann som heter Calvin Miller gikk gjennom en barneavdeling på et sykehus. Der fikk han se et barn som så ut til å være under to år gammelt, med slanger ut og inn av kroppen. Det så ut til at barnet var svært sykt.

Miller spurte om hvordan det lille barnet hadde det, og sykepleieren svarte: «Jeg vil takke deg for at du spør om denne gutten. Han kommer til å dø før han er to år, men det verste ved det hele er at moren døde ved fødselen, og faren er i fengsel. Ingen kommer på besøk, ingen spør om hvordan han har det, og han bare ligger her. Du er den første jeg kan huske som har spurt om hvordan han har det,» sa sykepleieren. 

– Da jeg forlot sykehuset, skriver Miller, takket jeg Gud for at de to små barna mine var friske, og at ikke dette var min baby. 

Men da var det som om noe i hele atmosfæren rundt meg sa, og jeg følte det som Guds stemme: «Jo, dette er din baby.» 

Det er ikke galt å stille spørsmål: Hvordan har du det? Hvordan står det til med dette barnet? Hvordan har foreldrene dine det? Slike spørsmål forteller om omsorg. Og er det for mye av omsorg mellom oss? 

I dag er det visst vanlig skikk og bruk å ikke stille spørsmål om personlige ting. Vi må passe på å verne om privatlivets fred. En skal ikke legge seg opp i andres saker. 

Men er dette gode idealer når vi står overfor andre mennesker? For er det ikke viktig å bry seg, når vi gjør det ut fra gode motiver? Vitsen er jo ikke å sladre og sjokkeres, men å vise litt omtanke og velvilje. 

Det blir kaldt hvis bare de som er betalt for det, skal spørre etter hvordan vi har det. Den som spør etter et annet menneske, viser vennlighet. Kanskje vi kan gjøre noe konkret for å hjelpe, kan hende kan vi det ikke. Men omtanken varmer i alle fall. 

Kong David i Bibelen var en gang i en svært presset situasjon. Han ble truet på livet og måtte gjemme seg. I en slik mørk stund kan en føle at alt og alle er imot en. 

David uttrykte seg slik: «Se til min høyre side, se etter: Det er ingen som kjennes ved meg. All tilflukt er blitt borte for meg. Det er ikke noen som spør etter min sjel.» 

Når ingen spør etter meg, kan jeg lett få følelsen av at ingen kjennes ved meg. 

David sa: «All tilflukt er blitt borte for meg.» Han hadde ingen å støtte seg på, ingen å betro seg til. Det er ikke godt å føle seg helt alene når noe er vanskelig. Jo større trykket er, jo bedre at noen viser omsorg. 

Tenk på sykepleieren som hadde pleien av det dødssyke lille barnet. Det var ikke rart hun var glad for at en annen spurte etter det. Dermed ble omsorgen delt med ett annet menneske. Det kjentes godt for henne. Og det var godt i Guds øyne. 

Apostelen Paulus i Bibelen reiste omkring, ble kjent med mange mennesker. Han oppmuntret dem til å gjøre Jesus til Herre og følge ham. Og så viste han omsorg ved å spørre etter mennesker: 

Hvordan står det til? Han forteller et sted: «Jeg har det håp i Herren Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til dere, for at også jeg kan få godt mot når jeg får vite hvordan det står til med dere.» 

Han ville vite hvordan det sto til med disse vennene. 

Det vitnet om omsorg og kjærlighet, en opptenning av Guds omtanke og velvilje i denne verden.

OPM046

Powered by Cornerstone